Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

More documents

Recommendations

Info

4 Homoseksualitet og homofil identitet, rusmiddelbruk og selvmordsforsøk Homoseksuelle handlinger er stigmatisert og tabuisert i vårt samfunn, og dette ligger som et viktig underliggende premiss og som en viktig forklaringsfaktor for diskriminering eller nedsatt livskvalitet blant homofile, lesbiske og bifile. Stigmatisering som sosial prosess har sosiale og følelsesmessige konsekvenser for individer som blir stigmatisert. Fordi lite forskning har vært opptatt av homoseksuelle erfaringer blant heterofile vet vi lite om hvorvidt ungdom med slike erfaringer også opplever sosiale og følelsesmessige konsekvenser av stigmatisering. I dette kapittelet vil jeg åpne med å diskutere tre ulike, men beslektede og viktige forklaringsperpektiver på økt psykososial risiko blant unge homofile og lesbiske. I den sammenheng diskuterer jeg om disse perspektivene også kan være aktuelle for ungdom som ikke er selv-identifiserte homofile eller lesbiske, men som har homoseksuelle erfaringer eller tiltrekning til samme kjønn. Er det slik at stigmatisering, minoritisering og heteronormativt press bare har betydning for ungdom som har en identitet som homofil, lesbisk eller bifil? Deretter gis en oversikt over tidligere forskning på rusmiddelbruk og selvmordsforsøk blant ungdom med en mulig homoseksuell/homofil orientering. 4.1 Perspektiver på sosiale årsaker til nedsatt livskvalitet blant ungdom med en mulig homoseksuell/homofil orientering I forskningen om homofile, lesbiske og bifile ungdommer og den økte risikoen for selvmordsforsøk og høyt alkoholbruk eller bruk av illegale stoffer, er det etablert enighet om at forklaringen ikke er å finne i psykopatologi – forstått som psykiatriske forstyrrelser som for eksempel schizofreni, men i sosiale årsaker (se for eksempel Saulnier 1998; Vincke & van Heeringen 2002). Slike sosiale årsaker handler på grunnleggende måter om hvordan samfunnets sosiale strukturer marginaliserer, undertrykker eller bortdefinerer homofile, lesbiske og bifile, og aktualiserer dermed både sosial-epidemiologisk forskning med fokus på «den sosiale produksjonen av sykdom» (Krieger 2001) og levekårsforskning om denne befolkningsgruppen. I hovedsak er det tre hovedforklaringer på nedsatt psykisk helse blant homofile, lesbiske og bifile, hver preget av ulike teoretiske per- – Homo? – 45
spektiver: Det første perspektivet er inspirert av symbolsk interaksjonisme og Erving Goffmans bok om Stigma, hvor det å bære en tabuisert og stigmatisert identitet er i fokus. Det andre er et maktperspektiv som beskriver det å være i minoritet som å være undertrykt og som utløsende for psykisk stress. Det tredje perspektivet er inspirert av poststrukturalisme og queer teoris begrep om heteronormativitet og fokuserer dermed på bruddet med grunnleggende forventninger og kroppsliggjorte diskurser. På ulike måter berører disse tre perspektivene fiendtlighet basert på seksuell orientering. For det første eksisterer slik fiendtlighet i form av kunnskapsstrukturer som definerer seksualitet og seksuelle kategorier, for det andre som ideologier eller diskurser nedfelt i samfunnets strukturer, institusjoner og maktrelasjoner, og for det tredje som internalisert i individer (Herek 2004). I dette avsnittet vil jeg gå nærmere inn på de tre nevnte perspektivene og diskutere på hvilken måte de legger separate forståelser til grunn for sine forklaringer av nedsatt livskvalitet blant ungdom med en mulig homoseksuell/homofil orientering generelt eller blant selv-identifiserte homofile, lesbiske og bifile ungdommer spesielt. Stigmatisering Begrepet stigma refererte opprinnelig til et kroppslig kjennetegn som bidro til å avsløre noe uvanlig og negativt om den moralske status til bæreren, som for eksempel et brennemerke på slaver eller kriminelle. Den moderne betydningen av begrepet refererer i større grad til selve vanæren, enn til «merket» i seg selv (Goffman 1963/1990). Goffmans prosjekt i Stigma er å beskrive den sosiale betydningen av å bære et stigma i møtet med andre, og den sosiale avvisningen som er konsekvensene av et kjent stigma: «…an individual who might have been received easily in ordinary social intercourse possesses a trait that can obtrude itself upon attention and turn those of us whom he meets away from him, breaking the claim that his other attributes have on us» (Goffman 1963/1990, s. 15). Når vi møter en fremmed, vil førsteinntrykket bestemme hvilke forventninger vi har til personen, knyttet til den fremmedes personlige identitet og til stereotypiske forestillinger vi relaterer til tegn og signaler vi leser ut av dette førsteinntrykket. En person som bærer et stigma kan således allerede i førsteinntrykket skape negative reaksjoner basert på disse forventningene og stereotypiene, dersom den personlige identiteten «avslører» stigmaet. Et sentralt poeng for Goffman er imidlertid at også det å bære et skjult stigma vil være belastende for individet. Fordi oppfatninger av hva som er tabu og stigmatisert i samfunnet deles av den stigmatiserte og andre, vil denne 46 – NOVA Rapport 1/07 –
Page 2 and 3: Homo? Betydningen av seksuell erfar
Page 4 and 5: Forord Avhandlingen handler om ungd
Page 6 and 7: Innhold 1 Innledning og bakgrunn ..
Page 8 and 9: 1 Innledning og bakgrunn Temaet for
Page 10 and 11: dette tilfellet tilfredsstilte ikke
Page 12 and 13: eskrive prosesser som er av betydni
Page 14 and 15: vært tolket som uttrykk for at den
Page 16 and 17: Hensikten med disse første kapitle
Page 18 and 19: 2.1 Identitet i tenårene Hva er id
Page 20 and 21: 1968/1992), slik også Erving Goffm
Page 22 and 23: normer og verdier, tegn og symboler
Page 24 and 25: …grusom i sin måte å utelukke d
Page 26 and 27: opplevd heterofil tiltrekning vil i
Page 28 and 29: foranderlige med denne følelsen av
Page 30 and 31: seksuell atferd og begjær og ident
Page 32 and 33: livshistorier (Herdt & Boxer 1993).
Page 34 and 35: selvmordsforsøk, som et uttrykk fo
Page 36 and 37: uke rusmidler på? I sin studie av
Page 38 and 39: på kroppen, men også indirekte vi
Page 40 and 41: eller som «ordinary, conventional
Page 42 and 43: håpløshet, lav selvfølelse eller
Page 44 and 45: isikofaktorer for selvmordsforsøk
Page 48 and 49: negative oppfatningen også kunne v
Page 50 and 51: tet ligger innbakt i minoritetspers
Page 52 and 53: I ungdoms forhold til seksualitet e
Page 54 and 55: Fra makrostrukturer til mikrokonsek
Page 56 and 57: «resilient youth» (Herdt & Boxer
Page 58 and 59: lesbiske (Remafedi et al. 1998) ell
Page 60 and 61: hyppigere i vennemiljøet for enkel
Page 62 and 63: kerer i større grad å bli avvist
Page 64 and 65: (Hillier et al. 1998, s. 53). To st
Page 66 and 67: 5 Hovedsiktemål og problemstilling
Page 68 and 69: for young people categorised by hom
Page 70 and 71: 6 Metodisk grunnlag og vurderinger
Page 72 and 73: problemer kan være underrepresente
Page 74 and 75: sammen om lag åtte timers lydbånd
Page 76 and 77: ikke fordi vi først og fremst øns
Page 78 and 79: Vurderinger av validitet og hensikt
Page 80 and 81: lesbian is reduced to a cold statis
Page 82 and 83: av dette er det likevel rimelig å
Page 84 and 85: eksempel kan det tenkes at enkelte
Page 86 and 87: dit hen at betydningen av disse erf
Page 88 and 89: lant guttene som blant jentene, men
Page 90 and 91: daglig røyking samt voldelig vikti
Page 92 and 93: i, og som var preget av kropps-, se
Page 94 and 95: problemer. I motsetning til denne t
Page 96 and 97:
Å oppsøke eller utforske homoseks
Page 98 and 99:
kvalitative undersøkelser. I Micha
Page 100 and 101:
Betydningen av alder og ungdomstid
Page 102 and 103:
gruppen vil kunne være relatert ti
Page 104 and 105:
selv-identifiserte homofile og lesb
Page 106 and 107:
ligge i at homoseksualitet mellom m
Page 108 and 109:
1995). Jenter som er oftere beruset
Page 110 and 111:
som er (mer eller mindre) nødvendi
Page 112 and 113:
artikkel II fant vi at det var fler
Page 114 and 115:
Betydningen av å være i spennet m
Page 116 and 117:
komme til å streve langt inn i vok
Page 118 and 119:
Referanseliste Adam, B.D. (1998). T
Page 120 and 121:
Coté, J.E., & Levine, C.G. (2002).
Page 122 and 123:
Hammer, T. (1992). Unemployment and
Page 124 and 125:
Kitzinger, C., & Wilkinson, S. (199
Page 126 and 127:
Pape, H., & Hammer, T. (1996a). How
Page 128 and 129:
Rotheramborus, M.J., Rosario, M., M
Page 130 and 131:
Stake, R. (1995). The Art of Case S
Page 132 and 133:
ARTIKKEL I: STRAIGHTENING OUT THE Q
Page 134 and 135:
Straightening out the queer? Norweg
Page 136 and 137:
Gender roles and heterosexuality in
Page 138 and 139:
to young people’s own experiences
Page 140 and 141:
and a sexual arousal dimension. The
Page 142 and 143:
experiences only. This differed fro
Page 144 and 145:
As expected, following the results
Page 146 and 147:
essentialist identity theory presup
Page 148 and 149:
as a parallel example: When Britney
Page 150 and 151:
Conclusion The pattern of homosexua
Page 152 and 153:
Edgardh, K., Lewin, B. and Nilsson,
Page 154 and 155:
Tables Table 1: Prevalence of homos
Page 156 and 157:
Figure 1: The relationship between
Page 158 and 159:
ARTIKKEL II: WHAT’S LOVE GOT TO D
Page 160 and 161:
What’s love got to do with it? Su
Page 162 and 163:
Young people’s sexual orientation
Page 164 and 165:
identity crisis, hopelessness and a
Page 166 and 167:
Sample and Method Participants In 2
Page 168 and 169:
and n=1989 for girls (70%). In this
Page 170 and 171:
Substance use The cross tabulation
Page 172 and 173:
Table 4 shows that for all three gr
Page 174 and 175:
themselves as sexually attractive.
Page 176 and 177:
the very few studies of bisexual yo
Page 178 and 179:
Conclusion The results of this stud
Page 180 and 181:
References Ministery for child and
Page 182 and 183:
Kalichman, S. C., Tannenbaum, L., &
Page 184 and 185:
Savin-Williams, R. C., & Cohen, K.
Page 186 and 187:
Table 2: Substance use frequency an
Page 188 and 189:
Figure 1. Group centroids plot from
Page 190 and 191:
ARTIKKEL III: SUICIDE ATTEMPTS AMON
Page 192 and 193:
Suicide Attempts in Gay, Lesbian an
Page 194 and 195:
depression and anxiety, low self--e
Page 196 and 197:
factors that may negatively influen
Page 198 and 199:
identified gay, lesbian and bisexua
Page 200 and 201:
y a question of alcohol intoxicatio
Page 202 and 203:
were: hating oneself (40.0%), feeli
Page 204 and 205:
The final model was tested on males
Page 206 and 207:
studies based on US samples have fo
Page 208 and 209:
pressure of articulating a sexual i
Page 210 and 211:
years). To estimate whether the dif
Page 212 and 213:
Hegna, K. (1996) Koss Har Me Det? U
Page 214 and 215:
Table 1: List of general risk facto
Page 216 and 217:
Table 3: Bivariate and multivariate
Page 218 and 219:
ARTIKKEL IV: COMING OUT, COMING INT
Page 220 and 221:
Coming out, coming into what? Ident
Page 222 and 223:
precise self-understandings congrue
Page 224 and 225:
case. Instead, it was selected on t
Page 226 and 227:
interview Michael emphasised that h
Page 228 and 229:
that he deliberately made contact w
Page 230 and 231:
where Michael, a long time after he
Page 232 and 233:
out with: They are the ‘old’, o
Page 234 and 235:
do you know what? I get a start-up
Page 236 and 237:
absence of specific sexual scripts
Page 238 and 239:
cannot offer the social support tha
Page 240 and 241:
References Butler, Judith (1991)
Page 242 and 243:
Pedersen, Willy (2005) Nye seksuali
Page 244 and 245:
APPENDIX: Wichstrøm, L., & Hegna,
Page 246 and 247:
Appendix 245
Page 248 and 249:
Appendix 247
Page 250 and 251:
Appendix 249
Page 252 and 253:
Appendix 251
show all

Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?