Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

2.1 Identitet i tenårene
Hva er identitet? Enkelt sagt kan identitet forståes som svaret på spørsmålet
«Hvem er jeg?» I både akademiske og mer hverdagslig omtale blir ungdomstiden
ofte sett som den perioden av livet der «identitet» blir en mer
etablert og avklart sosio-psykisk størrelse (Rattansi & Phoenix 1997). Både
innenfor samfunnsvitenskapene generelt og innenfor ungdomsforskningen
har spørsmål knyttet til «identitet» vært et viktig tema både teoretisk og
empirisk. En stor debatt angår hvordan identitet bør konseptualiseres og forstås,
og hvilke forskningsstrategier som bør anvendes i studiet av identitet. I
utgangspunktet kan man grovt skille mellom to posisjoner i denne debatten,
som ikke bare eksemplifiserer en heterogenitet i forståelsesmåter, men også
grunnleggende motsetninger. Den ene posisjonen bygger på det man kan
kalle et «hardt» begrep om identitet – et som understreker likhet og kontinuitet
over tid og mellom personer – og den andre posisjonen på et «mykt»
begrep om identitet som tematiseres ved ord som ustabilitet, foranderlighet,
flytende og multiple identiteter (Brubaker & Cooper 2000). Etter Brubaker
og Coopers mening er heterogeniteten i forståelsesmåter, perspektiver og
anvendelsesmåter av identitet som analytisk begrep så stor at det er god
grunn til å forkaste identitetsbegrepet. Etter min mening er «identitet» nyttig
både som analytisk begrep og i empiriske studier. Bruken av begrepet forutsetter
derimot en klargjøring av hva som legges i det. I det første avsnittet
her vil jeg gi en beskrivelse av identitetsbegrepet slik jeg forstår og anvender
det – en forståelse som tar et konstruktivistisk utgangspunkt, men likevel
befinner seg mellom den «harde» og den «myke» forståelsen Brubaker og
Cooper beskriver. I neste avsnitt vil jeg beskrive grundigere hvordan
«identitet» har vært knyttet til ungdomstiden i tidligere bidrag.
Identitet som analytisk begrep
De amerikanske sosiologene Brubaker og Coopers (2000) forslag til alternative
begreper for «identitet» kan brukes til å tydeliggjøre tre viktige dimensjoner
i identitetsbegrepet som jeg har anvendning for. Identitet dreier seg
for det første om en subjektiv selvforståelse og en følelse av hvem man er,
uten at dette nødvendigvis behøver å være en enhetlig og avgrenset størrelse.
Følelsen av hvem man er kan ta mange former. For det andre påpeker
Brubaker og Cooper at identitet dreier seg om en kollektiv tilhørighet til et
fellesskap eller en gruppe – et konkret eller tenkt fellesskap. En slik tilhørighet
kan tematiseres som en form for solidaritet med andre i samme fellesskap,
og samtidig en avgrensning og markering av forskjell til andre. Også
– Homo? – 17