Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

eller som «ordinary, conventional young people» (Parker, Aldridge &
Measham 1998). Imidlertid har en norsk studie vist at unge voksne som
hadde brukt ecstasy, hadde mer psykiske problemer og var mer involvert i
antisosial atferd enn både unge voksne med utelukkende hasjerfaring og
unge voksne med erfaring med tradisjonelle «harde» stoffer (Pape &
Rossow 2004).
Tidlig alkoholdebut, høyt alkoholkonsum og bruk av illegale stoffer i
ungdomstiden er problematisk og knyttet til sosiale og psykologiske risiko-
og sårbarhetsfaktorer. Blant ungdom med homoseksuelle erfaringer,
homofil/lesbisk tiltrekning eller homofil/lesbisk/bifil identitet kan det, som
vi skal komme inn på senere, være både en opphopning av slike generelle
sosiale eller psykologiske faktorer eller spesifikke faktorer som kan bidra til
å forklare høyt alkoholkonsum eller bruk av illegale stoffer i denne gruppen.
Dersom ungdom med ulike homoseksuelle erfaringer/homofil/lesbisk tiltrekning
i ulik grad opplever eksempelvis stigmatisering eller sosial isolasjon,
vil de også i ulik grad kunne tenkes å oppleve sosiale og psykologiske
risiko- og sårbarhetsfaktorer. En opphopning av risiko- og sårbarhetsfaktorer
kan også bidra til at et eventuelt høyt forbruk av rusmidler i ungdomsårene,
utvikles til «problemdrikking» senere (Bergmark & Andersson 1999;
Bjerrum Nielsen & Rudberg 1990).
3.2 Selvmordsforsøk blant ungdom
Selvmordsraten blant ungdom i Norge steg fram mot midten av 1990-tallet,
men kan nå se ut til å være svakt synkende. I perioden fra 2001 til 2003 ble
det registrert i gjennomsnitt ca. 20 selvmord per 100 000 gutter og ca åtte
selvmord per 100 000 jenter 15–19 år årlig (SSB 2005). Forekomsten av
selvmordsforsøk blant ungdom er derimot langt høyere både i Norge og i
andre land. I 2002 viste Ung i Norge-undersøkelsen at om lag 6 av 100
gutter og 14 av 100 jenter noen gang hadde forsøkt å ta sitt eget liv (Hegna
2005). Selv om tallene på selvmordsforsøk og selvmord ikke er direkte
sammenlignbare fordi selvmordstallene til SSB er en glidende årsprevalens,
antyder dette likevel noe om forskjellen i forekomst mellom selvmord og
selvmordsforsøk blant unge, og det er bredt dokumentert at «at no other time
in the lifespan is the ratio of suicide attempts to completion as high as it is
during adolescence» (King 1997, s. 66). Selvmordsforsøk blant ungdom er
samtidig i seg selv et heterogent fenomen, som varierer i alvorlighetsgrad fra
forsøk med ikke-dødelige midler uten at ønsket om å dø er tilstede, til
alvorlige selvmordsforsøk som fører til sykehusinnleggelse og der inten-
– Homo? – 39