Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

Betydningen av å være i spennet mellom vanlig og annerledes
Mange livshistorier fra homofile, lesbiske og bifiles liv starter med
beskrivelser av en følelse av «annerledeshet» (Hegna et al. 1999; Herdt &
Boxer 1993; Moseng 2002; Troiden 1993). Anne Lise Middelthon beskriver
fra sine kvalitative intervjuer med unge homofile menn at det var «slående
hvor mange som refererer til at de som barn opplevde en distinkt og
vedvarende følelse av å være annerledes» (Middelthon 2002, s. 83). Hun
skriver videre:
For noen kan opplevelsen av annerledeshet knytte seg til en seksualitet
de senere vil navngi som homoseksualitet. Hvis så er tilfellet, indikerer
det at barndommen deres på noen viktige områder vil være forskjellig
fra barndommen til barn som senere vil navngi sin seksualitet som
heteroseksuell. For barn som senere vil betegne seg som heteroseksuelle,
vil tidlige formende år være omsluttet av kulturelle bilder og
tegn som – om enn aldri så vagt – vil uttrykke eller formidle deres
seksuelle impulser og hvor de er rettet. Tegn eller bilder som på et nivå
korresponderer med kroppslige og emosjonelle erfaringer, vil være til
stede i kulturen. Slik vil det ikke være for barn som senere vil kalle seg
homoseksuelle eller homofile. De vil ikke på samme måte finne svar i
den kultur de med nødvendighet relaterer seg til og er omsluttet av.
Deres vage, tentative spørsmål og fornemmelser vil ikke finne
gjenklang i de generelle kulturelle omgivelser (Middelthon 2002, s. 83).
Denne beskrivelsen av for det første en grunnleggende følelse av annerledeshet
og for det andre en mangel på gjenklang i omgivelsene, harmonerer
med det jeg tidligere har skrevet om å vokse opp i en heteronormativ kultur
og å tilhøre en seksuell minoritet. I sine beskrivelser av stigma viser
Goffman (1963/1990) til hvordan denne forskjelligheten kan anta totaliserende
former. Middelthon beskriver dette som at kommunikasjonsfeltet
mellom mennesker kan bli innsnevret, i hovedsak dreie seg om stigmaet og
at mennesket med dette reduseres til én bestemt rolle, til sin «forskjellighet”:
den homofile (Middelthon 2002). Et betydningsfullt aspekt ved det å føle
tiltrekning til andre unge av samme kjønn i oppveksten, kan altså være det å
være annerledes.
For mange ligger det et paradoks i dette. Se hvordan Bera Moseng
beskriver de lesbiske kvinnene hun har intervjuet i sin studie av lesbiskes
psykiske helse:
De tolv informantene i denne undersøkelsen beskriver ikke sine kvinneliv
i termer av brudd og opprør, avvik og marginalitet. Livshistoriene
preges derimot av en streven etter sammenheng og mening, likhet og
– Homo? – 113