Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

forståelse er i overensstemmelse med forskernes definisjon av fenomenet
(Ystgaard et al. 2003).
I undersøkelsen Homofile og lesbiskes levekår var ett spørsmål om
selvmordsforsøk inkludert; «Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv?»
(Artikkel III). I denne undersøkelsen har vi ikke mulighet til å skille mellom
for eksempel selvskading og selvmordsforsøk. Analysene viser imidlertid at
40 prosent av respondentene oppga at de ikke ønsket å dø i det de definerer
som et «selvmordsforsøk». Det er derfor usikkert i hvilken grad disse
respondentenes erfaringer er i overensstemmelse med en definisjon av selvmordsforsøk
som «et forsøk på å ta sitt eget liv». Det kan derfor være grunn
til å anta at selvmordsforsøk i forhold til en slik bakgrunnsforståelse er overestimert
i denne undersøkelsen. Som jeg var inne på tidligere, kan selvmord
og selvmordsforsøk sees som to atskilte fenomener, kanskje særlig i ungdomstiden.
Derfor bør ikke alle rapporterte selvmordsforsøk fortolkes som
«mislykkede selvmord». Det hadde vært ønskelig med kvalitative undersøkelser
av ungdoms holdninger og oppfatninger rundt dette fenomenet for å
få mer kunnskap om hvordan slike svar bør fortolkes.
Et annet spørsmål er om det er grunn til å tro at tendensen til å inkludere
selvskading eller andre lignende episoder under begrepet «selvmordsforsøk»
er sterkere i utvalg av unge selv-identifiserte homofile og lesbiske
enn i generelle utvalg av ungdom. Dersom det eksisterte «a suffering
suicidal script» blant unge homofile og lesbiske (Savin-Williams 2005, s.
50), kunne dette medføre at flere oppfattet egne erfaringer med selvskading
som selvmordsforsøk, samtidig som flere ønsket å overrapportere selvmordsforsøk
for å trekke oppmerksomhet til gruppen som undertrykt og
marginalisert. Vi har imidlertid ingen forskningsfunn som kan understøtte en
slik antagelse.
Mål på rusmiddelbruk
Mål på rusmiddelbruk er inkludert både i Ung i Norge 2002 og Homofile og
lesbiskes levekår. En vanlig antagelse i kvantitative undersøkelser av
rusmiddelbruk i befolkningen, er at konsum og forekomst underestimeres
fordi informantene generelt rapporterer mindre rusmiddelbruk enn de har
brukt reelt (Romelsjö, Leifman & Nyström 1995). Når det gjelder ungdom er
det vel så stor bekymring for den motsatte effekten; at ungdom «skryter på
seg» mer erfaring med alkohol og stoff enn de egentlig har. Systematisk
feilrapportering av sensitive og lavprevalente fenomener – som gjelder både
rusmiddelbruk og homoseksuelle erfaringer i dette tilfellet – kan resultere i
målefeil som også kan tenkes å påvirke den observerte sammenhengen. For
82
– NOVA Rapport 1/07 –