Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

De erfarte hendelser farges av fortellerens filter, men det er dette filterets
virkninger vi er interessert i.
For det andre utgjør akkurat denne livshistorien en bestemt sjanger av
«sexual stories» (Plummer 1995) som mange homofile, lesbiske og bifile
både hører og selv forteller om og om igjen; komme-ut-historien. Kommeut-historier
er en «dominant narrative» i homofile og lesbiskes liv – og i
deres kollektive, kulturelle liv, hevder Plummer (1995), og peker på hvordan
slike historier har forandret seg med homofile og lesbiskes historie i vesten.
Den historien som fortelles i den siste artikkelen, er i så måte forskjellig fra
slike komme-ut-historier som Plummer beskriver fra 70-, 80- og begynnelsen
av 90-tallet, fordi den starter der mange slike historier tidligere
sluttet; med en ung gutt som allerede er bevisst på at han er homofil og som
har forsonet seg med det. Som Plummer påpeker er slike fortellinger
historier i sin tid, det vil si preget av den historiske og sosiale konteksten der
de oppleves og fortelles. Denne historien fortelles på begynnelsen av 2000tallet,
og er preget av det (Se gjerne i Kristiansen & Pedersen 2003 for en
videre utdyping av dette poenget). Samtidig kan det å fortelle en slik
«dominant narrative» innebære at fortelleren har fortalt den samme historien
før, og at fortellingen er skapt i samspill med andre og lignende fortellinger
som informanten har hørt eller lest. Fortellere av «komme ut»-historier er, i
likhet med andre fortellere, ikke ensomme fortellere (Larsen 2003).
Historien kan dessuten være preget av selve situasjonen der den
fortelles; i et konferanserom på en forskningsinstitusjon til to velmenende,
men også autoritative, voksne forskere. Maktrelasjoner og uuttalte forventninger
kan påvirke hvordan historien fortelles, og hvilke deler av den som
fortelles og hvilke som forties. Informantens egen agenda og hans eller
hennes motiver i selv-presentasjonen vil også prege livshistorien. Fortellinger
om seksuelle erobringer og (over)mot i møte med ulike illegale rusmidler,
kan tenkes å være slike elementer som forties i noen sammenhenger,
men som i andre sammenhenger kan brukes til å konstruere et bestemt bilde
av den som forteller. Kanskje vil livshistorier være oftere preget av
spektakulære opplevelser, mot og individualitet i ungdomstiden enn de gjør
dersom de fortelles senere i livsløpet?
Et annet viktig aspekt ved datatilfanget i Artikkel IV er at det bare
omfatter livshistorien til én informant. I den forstand utgjør artikkelen en
case study. «Case study research is not sampling research», skriver Stake
(1995). Et case er ikke primært valgt ut for å representere alle andre lignende
case, eller for å bidra til konkret kunnskap som nødvendigvis vil være gyldig
for andre lignende tilfeller. Et case kan velges ut fordi det er «typisk», men
74
– NOVA Rapport 1/07 –