Untitled - Tomo Trading

men smerten uteble. Munnen ble fylt med grus. Stønn og banning fra
dem foran og bak, men han hørte dem ikke.
Tenk å kunne bli liggende?!
Noen ropte, men ordene hang uvirksomme i det tomme hodet. En
pisk falt. Hviningen av flettede lærstrimler skar gjennom luften. Huden
på ryggen til Kongsvenn ble løftet fra kjøttet og det hvite skinnet av
bein lyste før det ble dekket av friskt blod. Denne gangen kjente han
smerten. Det var ikke noe trolsk over piskeslaget, og en intens svie løftet
ham på beina. Nå ble Kongsvenn våken. Trettheten hadde forsvunnet,
og han beveget seg med iver. Smerte var noe han forstod. Han var igjen
blitt kriger og hærfører for sine menn.
- Du er ikke her, Rasmus, men du er heller ikke langt unna, tenkte
han.
Det var blitt kveld. Heten var borte, og kulden trakk ned fra vidda
ovenfor. Fjellet var brattere enn det så ut til å være fra avstand, og
fotfeste ble mer og mer vanskelig å finne. Tørst og sult gnaget. Av og
til hørtes det et skrik, fulgt av banning. Klirringen av lenker lød som
et stadig jammer i bakgrunn. En mann skled, og seilte utfor utenfor en
skrent. Han var holdt av kjettingene, og det lød både grynt og banning
idet kjettingen strammet til og holdt mannen svevende på utsiden av
en skrent inntil han kunne hales opp igjen.
Kongsvenn hadde ikke hørt lyden fra piskene på lenge. Han løftet
hodet, ventet å kjenne snerten av pisken, men til sin forbauselse skjedde
det ingenting. Han reiste seg opp i full høyde, og oppdaget at fangevokterne
var borte.
- Ved Odin! skrek han og rykket i lenkens slik at de som sto foran
skled og falt.
- Hva fa´en!
Andre stanset, og til slutt kom fangetoget til ro. Klirringen av kjetting
stilnet og menn sto stille.
- Hva i huleste! ropte én.
- De er borte!
Så oppdaget flere at de var alene.
- Hvor er de?
- Få av dere lenkene - fangevokterne er borte!
Lyden av klirrende kjetting, bannende menn og raslingen av stål
fylte luften. Kongsvenn snudde seg, for å se hvor de var.
Der sto de, midt oppe i en fjellskråning, og de var alene. Han snudde
109