Untitled - Tomo Trading

- Jeg var med barn da du dro, og her er det.
Blikket til Rasmus Rødskjegg nærmest lyste av forvirring. Han
visste at det bare var et par måneder siden han hadde forlatt henne, og
dradt inn i de dype skoger, og at det tok lengre tid enn det å føde frem
en unge. Han mente det, og sa det.
- Så lite du vet, sa Eldgjær!
Han var klar over at han ikke visste mye om unger, men han visste
at slikt tok tid.
- Det er ditt barn.
- Jeg har vært borte i et par måneder, sa han og så skarpt på ungen.
- Et par måneder ...? sa Eldgjær. Setningen kom nærmest som et
spørsmål.
- Det blir ikke barn på et par månder! bet han.
- Det er over to år siden du forlot Østvikyr, Rasmus, gjentok Eldgjær.
- Det kan ikke stemme, sa Rødskjegg.
- Det er to år siden slaget ved Ragnareid, sa hun.
- Nå tuller du! freste Rødskjegg.
- Nei, bare se deg omkring. Nå det er høst, og vinter er i emning.
- Høsten er tidlig i år, sa Rødskjegg.
- Bare at det har vært to vintre i mellom, siden du forsvant.
- Hva er det du sier?
- Vi trodde du var død! sa Eldgjær.
Rasmus Rødskjegg ble fjern.
Kunne det være?
- Vesterlund! utbrøt han og forsto plutselig at dette var den andre
gangen et helt stykke av hans liv var blitt borte.
- Vesterlund? spurte Eldgjær.
- Ja, Vesterlund! sa Rasmus.
Nå virket han fjern, nærmest nedbrutt.
- Du har vært i Vesterlund?
- Ja, og i Alvekongens rike.
- Dersom alt er et fantasispinn, hvordan kommer Alvekongen inn i
bildet?
- Dersom jeg ikke hadde innbilt meg at han var der, så hadde han
ikke vært der, sa Rasmus og lette etter en indre logikk i erkjennelsen
han var kommet til.
- Hva snakker du om, Rasmus? spurte Eldgjær.
324