Untitled - Tomo Trading

- Reis deg, beordret stemmen.
Rødskjegg ble liggende. Sansene arbeidet på overtid. En etter en
våknet de, og til slutt var også krigeren i ham våken. Samtilige sanser
var innrettet mot en ting, viljen til å overleve. Hjerteslagene var faste
og pulsen steg. Et spark traff han i mellomgulvet og sur galle skjøt opp
i halsen.
- Reis deg, Rødskjegg!
Drittsekk, tenkte Rasmus.
Rødskjegg visste at han måtte gjøre noe, og det litt fort. Med hårfin
nøyaktighet forsøkte han å beregne avstand og størrelse, styrke og
smidighet til mannen som hadde sparket ham.
Beslutningen ble tatt.
- Nå! brølte han, nærmest som et krigsbrøl.
I et kast var Rødskjegg oppe og han styrtet mot den eneste skikkelsen
som var i rommet. Mannen stod midt på gulvet.
- Ditt liv skal jeg ha! brølte Rødskjegg.
- Mot mitt stål, sa Lokeson som trakket lett til den ene siden, og
stanset. Han holdt et lite smalt sverd i den ene hånden, og lot det vaie
fra side til side.
Mannen var kledd i hvitt, og hadde en hette som var trukket over
holdet, og som skjulte ansiktet. Rasmus Rødskjegg var imidlertid mer
opptatt av sverdet enn av mannen.
Mens Rasmus Rødskjegg, betraktet sverdet han sto overfor, sto
Lokeson helt stille. Så løftet han sverdet sitt opp over hodet, åpnet
hendene og lot det falle.
Sverdet, som var omgitt av en sølvgrå tåke, stanset midt i fallet.
- Her, sa Lokeson, som kjørte hånden inn i tåken, delte den i to, og
løftet ut den ene halvdelen. I hånden holdt han et tungt, bredt sverd. I
den andre hånden holdet han sitt eget.
- Blodhiger! ropte Rødskjegg.
Lokeson tok Blodhiger, og hev det opp i luften for at Rasmus Rødskjegg
skulle ta det.
Rødskjegg grep det instinktivt.
- Blodhiger! gjentok Rasmus som trykket sverdet til sitt bryst og
gliste, - Som Valhall er mitt vitne skal jeg ta ditt skarve liv!
I et raskt blikk fanget Rasmus Rødskjegg inn det som var i det lille
rommet. Det var en celle,og det hang både hånd- og fotjern på veggene.
En rotte pilte bortover den ene veggen og smatt under døren, som så ut
til å være av tung eik.
97