Untitled - Tomo Trading

- Greit, sa mennene. De tok hvert sitt stødige skritt inn i rommet.
De veltet først Karl fra Reivik til den side og så grep den ene av de to
vikingene tak i sverdet som sto i kongens bryst, og halte det ut. Deretter
løftet de kongen mellom seg, hipset ham opp over hodene sine, og
bar ham bort til den steilbratte skråningen de hadde klatret opp ikke så
lang tid i forveien.
Sakte og forsiktig ble kongen båret og firt ned skrenten, og så ført
ombord i skipet. Der ble han lagt midskips, med skjoldet på brystet
med sverdet på toppen av det igjen.
Det var stille ombord.
Den andre av de to vikingene tok jenten, som het Eldgjær, tok et
fast grep i nakkeroten hennes, og fulgte etter.
- Det skal bli lystig i Ragnareid, sa Rigor Svarte som gikk ut på
trappen, trakket over liket til huskvinnen Ida og, i en siste gest, satte
fyr på det lille huset.
- Og det er slutten på deg også, Karl fra Reivik.
Svarte snudde på helen, gikk nedover mot skipene som lå nedenfor
klippen, og brydde seg ikke engang vente til huset var overtent.
Med det samme sverdet ble dradt ut av brystet hans, kjente Kong Reit
at livet forlot ham. Det skjedde totalt uten smerte. I det fjerne hørte han
hovslagene fra Valkyrienes hester. Så kjente han at han ble løftet opp.
Hvor vakre de var disse dødens sendebud, som skulle hente ham hjem
til Valhall. Han gikk gjenom portene og rundt ham, på alle kanter, var
menn i skinnende rustning og blanke sverd.
- Kom videre, sa en av Valkyriene.
Kong Reit ble ført videre opp, og følte hvordan det ble skapte avstand
til jorden.
Der og da fikk også Kong Reit et glimt av himmelen, sett ovenfra.
Jorden hang som en lyseblå kjegle i det blåsvart intet.
Under ham ble den mest fjerne blant horisonter enda mere fjern.
Rundt ham var noe dag og noe annet var natt. Hele tiden, mens han
ble ført oppover, opplevde han en blanding av lys og mørke, og det
var rundt ham på alle kanter. På en måte virket hans omverden som et
svart intet, men samtidig var den ikke det.
I et synsfelt så Reit både sol og måne. Rommet utenfor var spekket
med stjerner. Ingenting var i ro, og alt beveget seg. Han så nærmere,
og oppdaget at alt var egentlig et yrende liv.
- Så dette er Midtgard, gudenes rike, tenkte han.
29