Untitled - Tomo Trading

Karl fra Reivik ga intet slikt tegn, hvilket ble et tydelig irritasjonsmoment
for Lokeson.
- La konger gjøre det konger gjør, sa Reivik og tok et nytt fast grep
om hakken, bøyde hodet og gjorde seg klar til å fortsette der han slapp.
Han løftet hakken og lot den falle. Hakken traff en stein slik at den skjøt
gnister. Samtidig slo den et dirrende verk oppover armene hans.
Helt siden han hadde hentet henne tilbake fra det lille forblåste tunet
ute ved havet, hadde Rigor Svarte studert Eldgjær, og sett på mens
hun vokste til.
- Hun er min! sa Rigor Svarte halvt til seg selv.
Desto mer moden hun ble, jo mer opptatt ble han. Nå var han begynt
å bli oppsatt på at han skulle ha henne. Han var fullt klar over at
hun hadde vokst ut av den jenteaktige figuren, og var blitt kvinne. Han
hadde også bestemt seg for at hun skulle innta sin plass som dronning,
og var blitt besatt av tanken.
- Du får deg en god konge, sa han høylydt.
Begjæret han hadde for Eldgjær var blitt mer og mer åpenbart, både
for henne og for andre.
- Må Hel fortære din sjel, hvisket han og skjenket sin bror en
tanke.
Så langt tilbake som han kunne huske hadde han higet etter å bli
konge. Nå, da han hadde makten, frotset han seg i den. At Eldgjær var
blitt kvinne, gjorde det naturlig at hun delte hans seng.
Tronen var hans.
Det gjensto bare å gjøre Eldgjær til sin egen.
Han trengte en arving.
Han kalte henne til seg.
Rigor Svarte satt i tronsalen da Eldgjær kom inn. Han kastet et blikk
på den unge kvinnen, som var blek og forskremt, og lysten han følte
for henne ble sterkere.
- Eldgjær! sa han, og vinket henne frem.
Hun kom nærmere.
- Du er blitt kvinne, sa han.
Hun så ned.
- Jeg vil ha deg til hustru, sa han.
Det lå en triumferende undertone i stemmen hans, og det at han så
at tiden var inne, kunne ikke skjules. Begjær hang på hver bokstav.
Eldgjær løftet blikket og så han rett inn i øynene:
52