Untitled - Tomo Trading

Det var i grålysningen.
Natten igjennom hadde Kjartan Kongsvenn stått oppe på festningsmurene
og studert bålene som var blitt tent utover slettelandet som lå
innover mot fjellene i det fjerne.
Hvor mange var de?
Nå sto han og studerte hærskaren som forberedte seg på å innta
festningen. De hadde våpen og sto som en tett mur med krigere godt
utenfor rekkevidde til det han hadde av våpen, som stort sett besto
av piler. Han innså samtidig at han ville få problemer med å forsvare
seg.
- Rasmus!? hvisket han.
Aldri før hadde han følt seg så ubesluttsom og maktesløs.
Det var bare vinden, som var blitt hans ledsager, som snakket til
ham, og det var lite den kunne utrette.
- Vent! hvisket den, og strøk lett gjennom håret til Kjartan Kongsvenn.
Kjartan Kongsvenn kjente hvordan maktesløsheten økte. Han var
oppgitt og snudde og gikk ned fra festningsmurene for å få samlet
tankene sine.
Han gikk inn i tronsalen.
- Vente!? skrek det inne i ham. - Hvor er du, Rasmus!!
Også Hulda Rigorsdatter hadde vendt ham ryggen, var mer enn villig
til å slippe hærskaren over hengebroen og inn i hjertet av Ragnareid.
Det var faren hennes som sto der ute.
Kjartan Kongsvenn skulle til å sette seg på tronen, men så reagerte
282
Kapittel 18
I ALVEKONGENS VOLD