Untitled - Tomo Trading

sammen lignet et ansikt.
Samtidig begynte Rasmus Rødskjegg å våkne.
Rasmus Rødskjegg pustet et lettelsens sukk da søvnen og trettheten
forlot kroppen hans. Samtidig fant han det uhyre vanskelig å finne tilbake
til sitt egentilige seg. Først måtte han løftes ut av det han trodde
var en døddrukken søvn. Deretter måtte han begynne å huske.
Rasmus Rødskjegg klarte det ikke helt. Han hadde et bedøvende
hodeverk som hamret fra tinning til tinning, mens minnene forsøkte å
falle på plass.
Det som egentlig pågikk, var at hjernen lette etter restene av sikker
viten, men fant den ikke. Det var akkurat denne del av prosessen Rasmus
Rødskjegg nå satte pris på. Han visste at han hadde vært drivende
full, og nå nøt han ettermælet. Å våkne i slik halvørske følte han som
vidunderlig. Inne i hodet var det så mye som pågikk på en og samme
tid, alt uten den minste anstrengelse.
- Utrolig, tenkte Rasmus idet bitene endelig begynte å falle på
plass.
Hvor var han? Jo, drømmen var gått i oppfyllelse. Han var blitt
konge over Østvikyr og Eldgjær var blitt hans dronning.
Som han elsket sitt Østvikyr.
Det jublet inni ham, men fyll var en forferdelig ting. Tungen var
håven og han hadde en besk smak i munnen. Han lurte også på om han
skulle åpne øynene og slippe inn dagslyset, eller vente?
- Nei, det var for tidlig, konkluderte han.
Rasmus Rødskjegg valgte å ligge, med øynene igjen, og å døse.
- Eldgjær, så vakker hun var, var tanken som arbeidet bak lukkede
øyelokk.
Frøy hadde velsignet dem, og han hadde gitt sine løfter om at deres
kjærlighet skulle vare evig. I sitt stille sinn lovet han seg selv at han
aldri ville tillate at lykken mistet sin glans. Til det var den for vakker.
Løftet han hadde gitt Eldgjær bar hans hedersmerke og han ville gjøre
alt som sto i hans makt for å være henne tro.
Han skulle også beskytte henne, med livet om så var. dette var det
eneste som var sikkert.
Endelig begynte hendelsene fra innvielsen av festhallen å demre for
fullt. Han husket at Eldgjær hadde sittet på den ene siden og at Kjartan
hadde sittet på den andre. Han husket at han var omgitt av venner og
at festhallen var stappfull og at mjødet fløt.
Så full som han ble.
149