Untitled - Tomo Trading

- Kom, sa Rigor Svarte til skyggen som holdt til inne bak tronen.
- Dette er vår anerkjennelse av Odins storhet! kunngjorde han idet
han gikk frem til offerpallen og bøyde seg over kvinnen.
Samtidig gled Zorks skygge opp på offerpallen, gled videre inn i
kvinnens indre og tok tak i hennes sjel.
Sakte men sikkert fortærte han kraften i sjelen hennes og tappet han
henne for livskraft.
Rigor Svarte hadde tatt frem et svert og sto med armene høyt hevet.
- Til Odin! ropte han.
Presteskaren begynte å murre, og murringen lød som en hyllest til
Odin og Odins rike.
Rigor Svarte visste at han måtte vente. Med grådige øyne sto han å
så på mens Zork tappet henne for den ene kraften etter den andre inntil
hun var nesten død.
Først da var det at Rigor Svarte lot sverdet falle. Det pløyde vei inn
mellom brystene hennes, og spiddet henne til pallen.
Først da kvinnen var død skled Zork ut av legemet og krøp inn bak
Rigor Svarte.
Samtidig leste Zork Rigor Svartes innerste tanker.
- Mitt rike er ditt, og jeg er din, sa Zork slik at bare Rigor Svarte
hørte.
- ... og jeg skal sørge for at det er nok av sjeler, sa Svarte.
Dermed var pakten med Rigor Svarte forseglet.
- Jeg skal vokte ditt underjordiske rike, og du skal være dets hersker,
var de neste budskapet som Rigor Svarte mottok av Zork.
- Det er så mye mer hvor denne sjelen kom fra, hvisket Rigor Svarte,
og pekte på kvinnen som lå på offerpallen.
Det Rigor Svartge ikke kunne ikke vite at riket i jordens indre nå lå øde.
Alle de andre sjelene var blitt fortært, og det var bare Zork tilbake. Han,
på sin side, trengte Rigor Svartes presteskare for å holde liv i seg selv.
At Zork hadde egne planer, kunne Rigor Svarte heller ikke vite.
Derfor var det uten motstand at Zork, gang på gang, måtte ta den
lange veien opp fra sitt underjordiske rike, og opp til offerpallen. Der
måtte han hente sitt bytte og så krype tilbake til en verden som var blitt
hans fengsel.
Hvor han foraktet det.
Eneste forskjellen var at han kom fortere og fortere til hektene. Aldri
271