Untitled - Tomo Trading

- Men hvordan?
- Valhall er ikke et sted, men en tilværelse, sa Loke. - Det er over
alt. Det er her vi er, På Midgards tak. Alle som har falt i kamp er der,
til enhver tid. Det er her det drikkes og kjempes hver enda natt. Dette
er stedet der menneskets sjeleliv både lever og dør, om og om igjen.
- I evig tid ...?
- I evig tid!
Det var ikke uten en viss aktverd at Kong Reit så Loke rett inn i
øynene.
Det som overrasket Reit var hva han så. Det var ikke to vanlige
øyne, og de var heller ikke plassert i hodet der de normalt burde hå stått.
Øynene var over alt og de så alt. I dem brant det et svakt blendende
lys. I dem så han også generasjoner tilbake i tid, og han kunne se inn i
fremtiden.
- Kom, sa Loke, og vinket Reit frem og lengre inn i Midtgard. - Du
skal få se din nye fremtid.
Reit ble løftet opp og fløyet over store avstander. Landskapet, frem
mot det som var Åsgard, forandret seg stadig. Avstander og ting som
tid og sted, eksisterte ikke.
Plutselig syntes Kong Reit at, et sted under ham, så han omrisset av
sin dronning, Miriam. Hun var ikke et menneske lenger, men svevde
som en halvgrå skygge over en vidde, og hun var nesten usynlig.
- Er det ...?
- Det er Gråvidda, sa Loke.
- Men er det ikke ...?
- Muligens, sa Loke.
- Hvorfor er hun ikke steget opp til Midtgard og ført videre inn til
Fensalir, Friggs hall?
Frigg var Odins hustru, og hun hadde befalt at bare de som har levd
som trofaste ektefolk kunne blir forenet der.
- Si det, sa Loke, like gåtefullt.
- Men hun har vært meg så trofast som noen kan bli!
- Men ikke du. Du har veltet deg i det ene trell etter det andre, og
derfor kan hun ikke innta sin rette plass.
- Kvinnens lodd, tenkte Reit.
- Kvinnens lodd, bekreftet Loke.
- Men hvorfor vandrer hun ved inngangen til Hels rike?
- Et hendelig uhell, sa Loke, og presset på for å skifte tema.
Han visste at landet under ham var dalføret Faldnir, og at det som
31