Untitled - Tomo Trading

Lokeson til å komme på andre tanker.
- Ham! lo Lokeson foraktelig og snudde på helen. Med bestemte
skritt gikk bort til døren som førte ned i festningen. Eldgjær fulgte etter.
Fra toppen av tårnet gikk det en vindeltrapp i stein som førte ned i
festningens indre. Lokeson gikk først og Eldgjær fulgte etter. Endelig
nede åpnet Lokeson en tung dør. Idet den gled opp, slo en kald gufs av
innestengt luft mot dem.
- Kom, sa Lokeson, og lot Eldgjær gå først inn i rommet, som var
tronsalen. Der sto en liten, tett kriger med små stikkende øyne. Han
hadde et tungt drag over ansiktet og det så ut som om han ventet på
dem.
- Nå!? utbrøt Rigor Svarte.
- De sover i utkanten av Vesterlund, svarte Lokeson.
Rigor Svarte forbannet Lokeson i sitt stille sinn. Han hadde vært
konge og Eldgjær skulle ha vært hans dronning. Slik var det ikke lenger.
- Uverdig å bruke slik trolldom, sa han.
Lokeson stirret Rigor Svarte inn i øynene og holdt ham med blikket.
Det var alltid det samme. Hver gang Svarte satte seg til motverge,
måtte Lokeson gjenvinne kontroll over mannen.
Så trett jeg blir, tenkte Lokeson og løftet blikket mot et av de høye
vinduene. Så hevet han armene. Atter en gang begynte armbåndet å lyse.
Først svakt og så sterkere. Utenfor festningen mørknet det og atter en
gang rørte det seg i vinden som lå samlet innunder fjellene.
Idet Lokeson senket armene, ulte vinden ut fra djuv og dal og inn i
tronsalen. Den var kald. Den traff Rigor Svarte med full kraft og slengte
ham tvers gjennom rommet. Svarte ble stiv av redsel, slik han alltid ble
når vinden ble satt i bevegelse. Øynene hans var festet på Lokeson og
hat lynte fra de mørke pupillene. Sakte og i ydmyk fortvilelse bøyde
han hodet.
- Vi kjenner din makt, hvisket han.
- Det er større krefter mellom himmel og jord enn det er gitt deg å
vite, Rigor!
Rigor Svarte ble fjern i blikket. Han visste både om Zork og Rintzglir,
og hvordan også de hadde erobret hver sin del av riket hans. Nå, da
Lokeson hadde overtatt resten, var han som en skygge av mannen han
en gang hadde vært.
Det at Rasmus Rødskjegg var tiltenkt plassen som konge i Østvikyr
94