Untitled - Tomo Trading

314
- Du skal få din slave! hveste hun.
Jostein Hamrekors klarte ikke å styre seg. Hendene hans famlet nedover
ryggen, rundt livet, over de svulmende brystene hennes. De arbeidet
videre nedover til de grep fast i de stramme rumpeballene hennes. Den
ene hånden fortsatte, gled opp langs innsiden låret inntil den lå begravet
i skjødet hennes.
Så mykt! trenkte Hamrekors.
Hulda la hele kroppen inntil hans. Hun red opp på fingrene hans
samtidig som hun begravde fingrene i håret hans og trakk ham hardt
til seg. Hun skulle ha hele ham.
De falt overende på sengen. Hulda strøk hånden nedover den hårete
kroppen og grep tak i den stive manndommen hans.
- Du er min! hvisket hun.
Jostein Hamrekors likte den nye svarte kappen. Den fikk ham til å
virke mørk og truende. Hulda betraktet ham på avstand. Hun trengte
en sverdbærer og han skulle bli det.
Han var den første i hennes følgeskare.
- Knel! freste hun.
Jostein Hamrekors så på henne med lydige øyne. Han visste at
dersom han brøt med hennes vilje ville aldri få tatt henne igjen. I tillegg
ville hun sørge for at han fikk tilbringe sitt etterliv i evig pine. I
fangehullene under festningen var det allerede nok av dem som hadde
falt i hennes unåde.
Han stirret sultent på henne, og hun likte det. Hels porter ville fortsatt
stå åpne for å motta taperne. Han var være hennes. De andre skulle få
svi i en evig pine. Slik måtte det være.
Hulda trakk ham til seg og stirret ham dypt inn i øynene.
- Du må bli sterk i din tro! hvisket hun.
Jostein Hamrekors nikket.
Hun lot hendene sine gli oppover den spenstige kroppen. Det ene
budet, at det ikke skulle være andre guder enn hennes, gjorde det lettere.
Enten var han for eller så var han imot.
Det var ikke mulig å tjene to herrer.
Ringens skygge arbeidet videre. Med ugjendrivelig kraft befestet den
sitt grep om Hulda Rigorsdatters sjel.
- Å gjenvinne ungdommens kraft! sa hun.