Untitled - Tomo Trading

- I Østvikyr?
- Både troll og heks; men heksene lukter ikke. Du vet aldri når de
er der.
- Det andre da, de som kommer opp fra jordens indre?
Da ble Karl stille. Den rødmussede fargen i ansiktet forsvant. Kameraten
til Karl reiste seg, og gikk.
- Hva feiler det ham? spurte Heilgeir Ove.
- Han tåler ikke at det snakkes om Grellandet, sa en annen.
- Hva er dette for noe? spurte Kongsvenn.
- Vi vet ikke, svarte Heilgeir Ove og fortsatte, - hver gang vi nevner
riket i jordens indre blir de bleke og trekker seg inn i seg selv.
- Hva er det som kommer opp fra jordens indre? spurte Kongsvenn
Karl Krumved. Han var tydelig brydd.
- Jeg vil ikke snakke om det, sa han.
En annen satt, like askegrå i ansiktet, bøyde hodet og stirret ned i
bordplaten.
- Merkelig, tenkte Kongsvenn.
I bevisstheten til de som bodde i Østvikyr sto Tåkeskaret som et
betent arr. Om natten kunne troll og heks vandre ned Tåkeskaret og ut
på slettelandet. Like ofte streifet de et godt stykke innover mot Østvikyr.
Trollene luktet slik at alle visste at de var der. På den måten klarte man
å holde seg unna. Heksene var det verre med, men de luktet derimot
ikke. Men de var folkesky, og holdt seg til sitt.
Troll og heks var en ting. Dersom de kom fra riket i jordens indre,
var det noe annet.
Karl Krumved løftet hodet og så på Kjartan Kongsvenn. Knuten han
hadde i halsen hadde løsnet litt, og endelig våget han å se mannen rett
inn i øynene og å fortelle det han hadde på hjertet.
- De tok Terje Gråstein i natt, hvisket han.
- Grellandet?
- Han ville ikke lytte, mumlet en annen.
Krumved kjente hvordan kald svette brøt frem som glinsende perler
og la seg på pannen. Hvordan skulle han få fortalt det? Han hadde sett
skyggen komme bortover slettelandet. Han hørte at den la seg over Terje
Gråstein. Det plaget ham at folk ble sporløst borte, og han var sikker
på at de ble dradd ned under Gråvidda.
Akkurat da kom Rasmus Rødskjegg ned til stranden og trådte inn i
lyset fra bålet.
128