Untitled - Tomo Trading

Han kunne alt som var av ord, vendinger og trylleord. Nå kalte han
på kraften. Han sang det ene settet med trylleord etter den andre, og
sakte men sikkert begynte Hels indre å sive opp til jordens overflate.
Zork økte takten i strømmen av trylleord og de lød til slutt som
en grøtet messesang lød over Ragnareid. Armbåndet begynte å gløde.
Det var varme fra jordens indre som strømmet til, ble tappet og som la
seg oppunder Ragnareid. Den fant veien opp gjennom underjordiske
ganger, inn gjennom sprekker og videre opp. Sakte spredte varmen seg
fra armbåndet og ut i jorden rundt festningen, for så å trekke videre inn
i festningemurene. Varmen ble til slutt så intens at presteskaren måtte
trekke unna.
Zork, med armbåndet ved sine føtter, ble stående som i en trance.
Også Rasmus Rødskjegg kjente hvordan varmen trakk inn i festningen,
fikk steinene til å bli varme. Han trakk lenger og lenger bort fra
ytterveggene, og gikk til slutt inn i tronsalen, der var det kjøligere.
Han leide hingsten Skar inn etter seg.
- Hvor sterk var trollkraften, hvor lenge ville den vare? var de to
tingene Rasmus Rødskjegg nå lurte på.
Rødskjegg innnså fort at det, i all sannsynlighet, ville bli et spørsmål
om utholdenhet.
- Kom, sa Rasmus Rødskjegg til Skar, og trakk lengre og lengre inn
i festningen.
- Gi meg styrke! hvisket Rødskjegg.
Skar var begynt å bli urolig. Den snøftet og hvinte ettersom varmen
ble mer intens. Den gravde i steingulvet med den ene hoven, og forsøkte
å komme seg ut.
Varmen bare økte.
- Rolig, sa Rasmus Rødskjegg og gikk tett inntil hesten og strøk den
over neseborene.
Hingsten roet seg.
Nå tvang bølger av varm luft dem videre ned og helt inn i de dypeste
fangehullene.
Utenfor festningsmurene sto Zork. Bølger av dampende svovel sivet
nå opp til overflaten og en mørkegul sky innhyllet ham slik at han knapt
var synlig.
Et ondskapsfult smil krøp inn i munnvikene hans og forakten han
følte for alt og alle lyste opp yppersteprestens ansikt.
Festningsmurene var begynt å gløde.
I to døgn sto Zork med armbåndet ved sine føtter.
287