Untitled - Tomo Trading

og mugne luften.
Rintzglir gikk bort til gryten og stirret inn i den oransjegule
røyken.
- Smelle mine frosker! sa hun og drysset et svart pulver over det
boblende brygget.
Idet pulveret traff overflaten, spraket og glimtet det. Rintzglir
tok et nytt beger med et like ukjent pulver og drysset også det over
gryten. Nye sprakende glimt og kjernen i den oransjegule røykskyen
ble tindrende klar.
- Vis vei! hvisket hun med en hes stemme.
Røyken åpnet seg og avtegnet et bilde av det nattlige Faldnir.
Midt i røykskyen kunne hun se omrisset av en ørn.
- Som jeg tenkte, sa hun.
Rintzglir var ikke bare nysgjerrig; hun var bekymret. Hun hadde
selv vristet denne del av riket fra grepet til dens forrige hersker, Rigor
Svarte, et krek av en mann. Nå var Gråvidda hennes enemerke.
Rintzglir hersket over et rike som hadde Faldnir som grense, strakte
seg videre ned til Østvikyr, som igjen skilte det fra grensen til Ragnareid.
Tåkeskaret lå i et slags grenseland.
Nå, da hun våket over Tåkeskaret så hun ørnen og hvorden den
skiftet ham. Den gikk fra å være ørn til å bli menneske.
Dermed fikk Rintzglir atter en gang bekreftet sin mistanke, at
en av Åsgårds guder forlatt Åsgård og at han brukte Faldnir som
innfallsport til jorden.
Det hun fikk bekreftet var at Loke fortsatt var en flittig gjest i
denne del av verden. Hun hadde også en gnagende mistanke om at
noe mer var i gjære. Problemet var at hun ikke klarte å lese Lokes
tanker hans. Til det var hennes trollkraft for svak.
Allerede innen ørnen forvandlet seg følte han Rintzglirs nærvær
og smilte til seg selv.
- Lite du ikke vet, heks, tenkte Loke.
Det Rintzglir heller ikke kunne vite var at Loke allerede lagt en
egen ring av etsende trollskap rundt Ragnareid for å beskytte det,
og den ville hun heller ikke klare å avdekke.
Dypere nede, ved inngangen til Hel, der de dødes rike lå, var det atter
70