Untitled - Tomo Trading

- Du hadde et maretitt, svarte hun bekreftende.
- Jeg ble løftet opp og ut. Hvordan det skjedde, vet jeg ikke. Deretter
ble jeg sendt over vidder og fjell og jeg fløy lavt over lyng og hei og
til slutt ble jeg trukket inn i de dypeste deler av Vesterlunds evindelige
skog.
- Hva angår dette meg? spurte hun.
- Dette var før Lokeson tok kontroll over meg.
Det Rødskjegg hadde en åpenbar vanskelighet med å forklare var
at han også mistet enhver befatning med tid.
Det han var begynt å forstå var at det var, mens han var i Vesterlund,
at man mistet kontroll over sitt eget legeme. Han vle henvist til en verden
der dag og natt ble ett og hvor han ikke hadde noen vei tilbake. Han
ropte ut i mørket om omsluttet ham, men han ble hverken hørt eller
sett. Poenget for Rasmus Rødskjegg var at han var der, som en del av
skogen, og at dette var hans nye tilholdssted.
Han levde i et slags intet, som likevel var levende nok.
Om natten åpnet jorden seg for ham, og småfolket, alvene, krøp frem
fra skjulte innganger under røtter for å leke under trekronene. Skogen var
deres eneste vitne. De lekte, danset og fortalte, og Rasmus Rødskjegg
overvar det hele. Han hadde hørt sagn om riker som var forsvunnet,
mektige konger og de mørke skyggene som hadde lagt seg over riket.
Til slutt hørte han om alvekongen som ble ond. Han het Zork.
Rett før Lokeson fløy over til Østvikyr, for å innta Rasmus Rødskjeggs
legeme, kalte han Rigor Svarte til seg. Han hadde en plan.
Rigor Svarte gikk, som buden. Han hadde lært at om det var én en
ikke satte seg opp mot, var det Gudleik Lokeson. Han hadde tapt ett
rike, og fryktet egentlig for sitt liv.
- Ja, Herre, hadde Svarte sagt idet han kom inn i tronsalen, for han
hadde lært seg til å kalle Lokeson for Herre.
Rigor Svarte gikk frem mot tronen der Lokeson satt med bøyd
hode.
- Ah, Rigor Svarte, sa Gudleik Lokeson.
- Hva med Hels makter gjør ham så glad, tenkte Svarte idet han gikk
de tunge skrittene over gulvet og frem mot der hvor Lokeson satt. Vel
fremme, ble han mer enn overrasket over spørsmålet han fikk:
- Du ønsker deg et rike? spurte Lokeson.
Rigor Svarte kjente hvordan en knute satte seg i halsen, at han ble
kvalm, og han våget ikke å svare. Han visste at mannen lekte ikke bare
169