Untitled - Tomo Trading

Kapittel 1
Et barnerov
Karl fra Reivik reiste seg halvt opp fra bakken. Det duggtunge gresset
var vått og han var kald. Med hodet halvt oppe, stirret han rett inn i
solen. Den sto som en glødende halvkule mot horisonten, og han hadde
vanskelig for å se.
Men han hadde sett nok - det han ville se. Et tegn, i form av en
vimpel som hang på halv stang, var det han lette etter.
Ragnareid festning sto som en grå skygge mot et ellers ensformig
landskap. Ved porten til festningen lå det en liten klynge med hus, og
rundt festningen var det en vollgrav, fylt med vann.
Vollgraven var egentlig en bekk, som rant ned fra fjellene, inn i
demningen som var vollgaravenm videre ut mot havet. Vollgraven
og var ikke særlig dyp; men den var nå der. Den, som alt annet rundt
Ragnareid Festning, var overgrodd og manglet stell.
Riket som het Ragnareid, var i forfall.
At det var grytidlig morgen, og at solen hadde knapt brutt over fjellene
i det fjerne, var en betingelse for at Karl fra Reivik og mennene
hans skulle lykkes. Folk flest lå fortsatt og sov. I noen av de små husene
hadde folk begynt å røre på seg, og inne i selve festningen hadde noen
stått opp.
Eldgjær, dronningens datter, hadde våknet for lengst og hadde fått
sitt morgenstell.
Morgendisen lå som et lett slør bortover jordet og gjorde det vanskelig
å se. De tre mennene som beveget seg inn mot festningsmurene, var
så vidt synlige i tåkesløret. Sakte beveget de seg fremover, og de holdt
seg til de områder der tåken lå spesielt tungt. De smøg seg fremover,
vasset gjennom den gjengrodde vollgraven, og stilte seg inntil de veldige
murene.
5