Untitled - Tomo Trading

til ham. Deretter klatret også han opp på hesteryggen og kjørte helene
inn i flankene. Den tredje hadde allerede hevet seg opp på hesteryggen
og ventet til de andre to var klar.
Karl fra Reit og Garp sporet hestene og i ett byks var alle tre på vei
mot hovedporten, for full gallopp.
I samme øyeblikk Garp grep tak i barnet kjente dronning Miriam
et stikk av smerte. Det rammet henne i brystet. Så lyttet hun. Der var
den igjen, følelsen av at noe ikke var som det burde være. Det var noe
ved stillheten. Det var noe fremmed ved den.
Miriam så opp på solen, som hang som en blendende ildkule over
fjellene, og forsøkte å lese et tegn.
Heller ikke den gav av sin varme som den pleide. Tvert imot. Hun
kjente hvordan en kald gysning skar nedover ryggraden hennes.
Det var en forutanelse.
Så kom stikket. Det kjentes ut som en kniv som ble kjørt inn i brystet
hennes, og dreid rundt. Stikket ga en følelse av avmakt, akkurat som
om hun hadde mistet noe. En bitende angst klemte til.
- Eldgjær! ropte hun.
Stemmen til dronning Miriam var knapt hørbar. Hun sprang ned
trappene, ut i haven og videre ut på slottsplassen. Først da hørte hun
de tre rytterne og så at den fremste bar på en bylt i armene. Dette var
en scene hun aldri ville glemme. Resten av livet ville den bli, som en
film, som ble avspilt på netthinnen.
Karl fra Reivik hugget etter en av vaktene, men traff ikke. Den andre
hugget også, men nå var mannen forberedt. Han gikk ned i knestående,
kjørte lansen sin oppover slik at den gled innunder brynje og godt inn
siden på mannen og så slapp han taket. Bæremomentet fra den galloperende
hesten gjorde at lansen ble hengende igjen i siden på den
galloperende rytter.
Karl fra Reivik, som også holdt barnet, så det. Han dro i tømmene,
slakket på farten, reiste seg halvt opp i stigbøylene, lente seg frem for
å kunne gripe tak i lansen.
Han fikk tak, og rykket den ut.
Mannen var ikke dødelig såret, men han ville tape mye blod innen
de var fremme.
Karl fra Reivik gjorde at hesten stanset nesten helt. Han løftet seg
opp i stigbøylene og i et ekstra kast med overkroppen klarte han løfte
lansen over hodet og å hive den mot vakten.
Lansen løftet seg i en nærmest fullkommen bue, og da den taff, traff
8