Untitled - Tomo Trading

ikke om han klarte å holde stand, og han hadde ikke annet valg enn å
tviholde på sitt eget sverd, fortsette å presse det opp mot Zorks og håpe
at varmen han avga hadde tært på dødskulden. Han måtte få styrke,
måtte få fornyet kreftene!
Akkurat da kjente han en brennende varme i brystet, og det kom fra
amuletten. Ny varme strømmet ut i Rødskjeggs armer og inn i sverdet.
Amuletten hadde våknet til liv. Med ett visste han at han hadde vunnet.
Dødens skygge hadde ikke nok krefter til å tappe restene. Hans sjel
skulle ikke erobres, og vissheten ga ytterligere kraft.
Endelig forsto Zork at han ikke ville klare å tilrive seg Rasmus
Rødskjeggs sjel. Han ville ikke klare å gjenerobre sverdet og han ville
heller ikke makte å føre dem begge ned til sitt riket under Gråvidda.
- Du er ingen dødelig, Rødskjegg! hveste han.
Et nytt gnistregn eksploderte fra sverdene, og Zork gikk sakte i
oppløsning. Den iskalde skyggen begynte å fordampe. Til slutt lå det
bare en liten haug med aske igjen ved Rødskjeggs føtter.
- Nå, heks! knurret Rasmus, og hevet armene. Fra håndflatene
formet det seg to svære ildkuler som seilte inn i tåkehavet. De traff
med et kraftig drønn innunder bena på det mektige trollet. Flammer
slikket oppover den store kroppen, stanken av svidd hud og hår brant
i nesen. Den tunge tåkedisen ble varmet opp, fordampet og dagslyset
slapp gjennom. Trollet brølte og stivnet. Med et enormt brak gikk det
i bakken, knuste to av Rasmus Rødskjeggs menn, og ble forvandlet til
stein.
Rystelsene forplantet seg langs fjellveggene. Fra toppen løsnet et av
de mange overhengene som holdt dagslyset ute. Hele fjellsiden raste
ned i et massivt skred. Inngangen til Gråvidda var sperret.
Gjennom røyken som lå over Tåkeskaret syntes Rasmus Rødskjegg
at han skimtet formen på Rintzglir. Han så hvordan dronningen fra
heksedømmet nord for Hel trakk den sorte kappen over hodet, og så at
158