Untitled - Tomo Trading

hadde stått.
- Faldnir, sa hun stille.
- Om du bare ville lytte, hvisket ringen.
Ringen trengte kontroll over en villig sjel for at den skulle kunne
veve sitt nett. For Zork var dette den eneste muligheten å få et fotfeste
i Hulda Rigorsdatters sjel. Oppnådde den det, kunne den begynne på
nytt.
- Bare hun ville lytte!
Det var ikke bare til Faldninr at Hulda Rigorsdatter hadde sine bånd.
Helt siden Rasmus Rødskjegg hadde hugget ned Rigor Svarte utenfor
festningen, hadde hun forsøkt å nå inn til Karnir, heksenes nye dronning.
Det skjedde dag som natt, som bønn eller seanse. Hulda Rigorsdatter
arbeidet med å vinne gehør for sine drømmer om et nytt og mektigere
rike innover i Gråvidda.
Karnir, som hadde overtatt Rintzglirs gamle hule inne på Gråvidda,
kjente nærværet til kvinnen som var en utstøtt blant hekser. Hun hadde
fått sin sjanse, til å regjere over Isengard, men hadde valgt å slå vrak
på det.
Hun kunne ikke gi Hulda Rigorsdatter kreftene tilbake, men kun
kunne utnytte hennes higen etter det å atter en gang bli heks.
Da Hulda Rigorsdatter tok ringen fra Kjartan Kongsvenn, satt Heksen
Karnir og lyttet til verden utenfor. Hun satt inne i hulen til Rintzglir,
holdt hendene rundt en stor krystallklar, lysende kule, som og forsøkte
å la tankene trenge inn i rikets forskjellige avkroker.
Hun forsøkte å oppnå kontakt med Hulda Rigorsdatter.
Tankene hennes arbeidet i bølgelengder som var vanlig blant hekser,
og de kunne lese andres tanker, se hvilken aura de hadde, og kjenne
både godt og vondt.
Utstrålingen som kom fra Hulda Rigorsdatter var vond.
Det Karnir kjente var kraften fra ringen, som arbeidet med å vinne
kontroll over sin bærer.
Kraften var sterkere enn Karnir noensinne hadde kjent.
- Du er en av oss, Hulda Rigorsdatter, datter av Ringzglir, var budskapet
som ble sendt ut over Gråvidda og inn i Ragnareid.
- Bare hun vil lytte? håpet Karnir.
Karnir hadde ikke lepper og den smale sprekken i ansiktet åpnet seg
og blottla et svart, tannløst gap. Munnen beveget seg.
- Du er en av våre, Hulda Rigorsdatter.
307