Untitled - Tomo Trading

Like fort som stormen hadde begynt, ble den borte. Skipene seilte inn
i et smulere hav. Alle tre hadde klart seg. Nå hadde de lagt om kursen,
og stevnet mot land. Det Rødskjegg var sikker på, var at Ragnareid
lå forut.
Fra havet var det vanskelig å finne ut hvor han kunne legge til. På
den avstanden virket det som om landmassen hadde grodd til å bli en
del av horosonten, og lå som et disgrått belte som knapt skilte hav fra
himmel. Fra den avstanden var det umulig å skille bukter fra strender
og lune viker fra klipper og skjær.
Rasmus Rødskjegg viste godt at det å dra inn i slikt farvann kunne
ende i katastrofe, både for seg selv og båtene. Ett slikt skjær eller grunne
kunne komme brått på. De kunne bli tatt av strømmer og ført av sted
uten kontroll.
Rasmus hadde satte han en mann i forstavnen, men stolte mer på
stemmene som arbeidet inne i ham.
- Dette er Ragnareid, sa stemmene.
Rasmus Rødskjegg stevnet fett frem. Han siktet seg inn etter et spisst
fjell som stakk opp av disen som lå over landet. Jo nærmere han kom,
desto sikrere ble han på at han var på rett vei.
- Dette er Ragnareid, sa stemmene.
Kyststripen åpnet seg, og frodigheten ble innbydende.
Rasmus Rødskjegg senket seilene og tok frem årene.
- Dette må være her, sa han og bestemte seg for å gå i land det første
stedet han fant tilflått.
Lenge rodde de på langs av land. Det var skogkledd med stupbratte
klipper.
- Det er Vesterlund, hvisket stemmene inn i ham.
Til slutt fikk han fikk øye på en lang, smal strandstripe, og så med
en gang at dette var stedet han kunne gjøre landhugg. Han stevnet rett
86
Kapittel 6
RAGNAREID