Untitled - Tomo Trading

I samme øyeblikk som Rødskjegg traff bakken, senket Lokeson armene.
Dermed tok vinden ny sats og krøllet seg opp og over Vesterlund. Så
la den seg ned mot havet og økte presset mot skipene. Her forvandlet
den seg en hylende vind, i orkan styrke. Skipene ble presset ut fra fjæresteinene
og skjøvet ut på dypt vann. Vindstyrken økte atter et hakk
og de ble sent videre ut mot en mørk og fjern horisont. Sammen med
skipene forsvant også rikdommene Rasmus Rødskjegg hadde erobret
i Vesterled. Han hadde plutselig mistet alt han eide.
Rasmus Rødskjegg var blakk.
Atter en gang eide han bare «Blodhiger» og klærne han sto og gikk
i.
- Velkommen til Ragnareid, sa Gudleik Lokeson.
Deretter senket Lokeson armene helt.
Som på kommando løyet vinden og bålene sloknet, og alt ble stille.
En høy, slank kvinne kom opp i utsiktstårnet og stilte seg ved siden av
Lokeson.
Hun het Eldgjær.
Sammen med at vinden slapp taket, falt det lange lyse håret hennes
nedover den smale ryggen hennes og la seg i tunge, myke lokker.
- Vakker er du, tenkte Lokeson, men det var ikke hans plass å si
det.
- Hvorfor gjorde du dette, Gudleik? hvisket hun.
Lokeson som holdt blikket festet på skogen, nikket svakt.
- Fordi at han er min!
- Hvem?
- Hærføreren som våget å krenke grensene til mitt rike.
- Vet du hvem det er?
- Ja, sa Lokeson.
Eldgjær så på ham. Tvil på hva Lokeson egentlig mente var å lese
i det vakre ansiktet.
- Hva vil du gjøre nå? spurte hun med spak stemme.
- Mannen heter Rasmus Rødskjegg. Han er hærfører og han skal
hentes. Rasmus Rødskjegg skal føres hit mens mennene han skal både
bindes og lenkes, og føres til Østvikyr.
- Og når han våkner?
Lokeson lo. Det Eldgjær ikke visste var at Lokeson hadde trollbundet
også henne og at hun var under hans kontroll. Det var hun som skulle
gi ham det tak han trengte på Rasmus Rødskjegg. Det var hun som
92