Untitled - Tomo Trading

der i Vesterled å gjøre. Begge ønsket seg et liv på havet, og å reise
til fremmede land. Den dag de ble voksne ville hvert slag, med det
som var ordentlige sverd, gi sin egen belønning.
De hadde lovet hverandre troskap. De skulle seile over havet og
vinne gull og ære. De skulle bli høvdinger. I tillegg skulle de bli
konger.
Kjartans øyne glitret.
- Jeg skal redde vakre kvinner i nød.
- Det blir det ikke tid til, peste Rasmus.
- Da vil vi sloss mot hekser, troll og demoner, lo Kjarten, som
også var anpusten.
Men inne i seg visste Rasmus at han skulle vinne over kongedømmer
og at én kvinne skulle bli hans dronning.
- Og jeg skal bli søkkrik! peste Kjartan mellom slagene.
- Men det er jeg som blir konge! peste Rasmus tilbake.
De var trette, men ingen av dem ville være den første til å gi
seg. De jaget bortover engen, opp på knauser, inn i kratt og ut igjen.
Lyden av tre som slo mot tre var betraktelig svakere nå.
- Der har jeg deg! ropte Kjartan akkurat idet Rasmus løftet sverdet
for å få inn et slag. Samtidig hektet Kjartan foten i en rot, snublet og
falt. Instinktivt visste Rasmus at han hadde vunnet, at sverdet ville
følge en bane rett inn mot guttens hjerte. Hadde det vært et virkelig
sverd, ville han ha drept ham. Kjartan leste det hele i Rasmus sine
øyne, ventet, og så rullet han bortover marken, spratt opp og klasket
Rasmus i bakhodet så det sang.
Rasmus bet smerten i seg, hvirvlet rundt, grep stauren med begge
hender og hugget til med all sin makt. Slaget traff og han kjente
dirringen langt opp i akslingen. Nå var det Kjartan som måtte bite
i seg smertene.
- Ikke så lett, peste han.
Rasmus flirte, senket sverdet og gikk bort og la armene rundt
skuldrene hans.
- Kom, vi går heller og bader.
Mens guttene gikk ned for å bade, var det en ungjente som gikk ned
til havet. Hun hadde det med å drømme seg bort, ved stirre ut mot
horisonten. Dette var noe hun gjorde nesten hver dag, uten unntak.
36