Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

Sammenligningen med vegtrafikkloven er likevel ikke
helt treffende på flere punkter. overtredelser av denne
loven har høy oppdagelsesrisiko og stort potensiale for
gjentatte overtredelser.
når det gjelder overtredelser av motorferdselloven vil
oppdagelsesrisikoen være lav. dette medfører liten
sannsynlighet for at straffelovens § 35 vil gi noen uttelling
i form av inndragning. etter det dn er kjent med
er det svært få – om noen - som er straffet mer enn 5
ganger for ulovlig kjøring.
et annet særtrekk ved brudd på motorferdselsloven er
at overtrederen(e) ikke sjelden forsøker å stikke av og
på den måten unndra seg forfølgning. i enkelte miljøer
er det nærmest en sport å kjøre fra politiet eller oppsynet.
både politiet og oppsynsmyndigheten opplever
jevnlig slike bevisste unndragelseshandlinger. Selv når
det i kontrollsituasjonen er tatt i bruk helikopter, gjøres
det ikke sjelden forsøk på å stikke av fra politi og oppsyn.
dette gjelder særlig snøskuterkjøring, der både
motorstyrken og kamhøyden på beltet bidrar til høye
hastigheter og ekstrem grad av fremkommelighet.
det finnes altså grupperinger som bevisst driver ulovlig
motorferdsel, særlig med snøskuter, og som gjør alt de
kan for ikke å bli tatt. både av moSa-prosjektet og av
høringsuttalelsene generelt fremkommer det forholdsvis
klart at de aller fleste mener ulovlig motorferdsel bør slås
hardt ned på. av den grunn, mener dn det av allmennpreventive
grunner bør innføres regler som gjør det mer
lønnsomt for disse å stoppe for kontroll og få sin straff,
enn å forsøke å unndra seg kontroll, noe som igjen kan
føre til farlige og vanskelige forfølgelsessituasjoner.
politi og oppsyn kommer lett i den situasjon at det
blir både farlig og vanskelig å forfølge de som bevisst
unndrar seg kontroll, og velger derfor å avstå fra dette.
man bør derfor se på hvilke andre og mindre risikofylte
virkemidler man kan gi kontrollmyndigheten for å få bukt
med dette. en vei å gå kan være en bestemmelse som
gjør det lettere å inndra kjøretøyet til den som bevisst
søker å unndra seg kontroll.
justisdepartementet påpeker at en trussel om inndragning
har vist seg å være et svært effektivt virkemiddel.
dn er enig i denne vurderingen og er av den oppfatning
at skal inndragning være et slikt middel må det inntas
som en spesialbestemmelse i motorferdselloven.
dn vil derfor anbefale at det tas inn en hjemmel for inndragning.
denne er knyttet til de grovt uaktsomme og
forsettelige overtredelser. inndragningsbestemmelsen
vil være forbeholdt gjentatte overtredelser og alvorlige
overtredelser. dn ønsker imidlertid ikke å gjøre bestem-
130
melsen mer omfattende enn nødvendig, og foreslår at
bestemmelsen bare omfatter motorkjøretøy – altså ikke
luftfartøy eller båt.
inndragning vil kun være aktuelt i forbindelse med straffereaksjon,
altså slik at det er bare påtalemyndigheten
og/eller domstolen som skal kunne anvende denne.
dn anbefaler at det i samme bestemmelse inntas at
brudd på plikten til å stoppe for politiet eller oppsynsmyndigheten
innebærer at motorkjøretøyet skal inndras.
dette er en følge av at muligheten til å stikke av, eller
søke å unndra seg slik kontroll vil være mye større og
mer aktuell enn på veg. det antas at en slik bestemmelse
vil kunne virke sterkt forebyggende, og at den også i
en viss utstrekning vil kunne forebygge hasardiøse unnvikelseshandlinger
for å komme unna kontroll.
For å hindre omgåelser anbefales det at inndragning
skjer uavhengig av hvem som er eier av kjøretøyet.
bestemmelsen vil derfor kunne medføre at eieren vil
finne det mer risikabelt å låne bort en snøskuter til en
person man vet kjører ulovlig.
inndragning som følge av å ikke stanse for kontroll, vil
etter bestemmelsen, kunne skje uavhengig av at noen
blir dømt for selve kjøringen. dette medfører at påtalemyndigheten
uavhengig av hvem som førte kjøretøyet
ved overtredelsen vil kunne utstede et inndragningsforelegg
til eier av kjøretøyet.
Konklusjon
Følgende bestemmelse anbefales tatt inn som § 32
med følgende ordlyd:
Motorkjøretøy som er benyttet i strid med bestemmelsene
i § 2 og § 5 eller vilkår med hjemmel i enkelt
vedtak kan inndras dersom vedkommende fører tidligere
er straffet for slik overtredelse eller dersom overtredelsene
er alvorlig.
Ved avgjørelsen om overtredelsen er alvorlig, skal
det særlig legges vekt på om kjøringen har funnet sted i
områder som er vernet i medhold av lov, eller i områder
der motorferdsel er forbudt etter bestemmelser i kommunal
motorferdselplan, om det er kjørt over lengre
strekninger eller om kjøringen har medført skade på terrenget
eller fauna. Opplistningen er ikke uttømmende.
Motorkjøretøy som benyttes til overtredelse av
lovens § 29, annet ledd ved at fører ikke stanser kjøretøyet
etter at det er gitt tegn til å stanse, herunder
unndrar seg fra slik kontroll eller forsøker på slik unndragelse,
skal inndras.
Inndragning av kjøretøy etter bestemmelsen her kan
finne sted uavhengig av eierforhold.