Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

som fylkesmannen mener antallet løyver er satt for lavt
eller for høyt i forhold til forventet transportbehov. ved
revisjon av motorferdselplanen skal antall leiekjøringsløyver
vurderes på nytt, med utgangspunkt i hvordan
ordningen har fungert så langt, samt i forhold til forventet
utvikling i den kommende fireårsperioden.
Andre ledd sier at ved vurdering av antall løyver skal
kommunen legge til grunn at behovet for snøskutertransport
skal dekkes opp, samtidig med at leiekjøring
skal kunne gi hver løyveinnehaver en inntekt av en viss
betydning. med denne formuleringen kan kommunen
ikke sette antallet løyver for høyt, da dette ikke vil gi
mulighet for inntekt av en viss betydning. det vil heller
ikke være mulig å sette antallet løyver lavere enn det
som er nødvendig for å dekke forventet transportbehov.
det vil være anledning til å fastsette tidsbegrensede
løyver for å kunne dekke opp transportbehovet i
pressperioder som for eksempel vinterferie og påske.
etter tredje ledd skal kommunen kunngjøre ledige leiekjøringsløyver
på hensiktsmessig vis en gang i året.
kunngjøring bør bl.a. skje gjennom minst to aviser
som er alminnelig lest i kommunen. det kan også være
hensiktsmessig å sende ut informasjon til det lokale
bondelaget, lokale hjelpekorps, skiforeninger og ellers
næringsgrupper, organisasjoner og lag som allerede
har snøskuter og som kan tenkes å ha behov for en
tilleggsnæring.
§ 14. (leiekjøringsløyve for snøskutertransport)
Kommunen tildeler etter søknad ledig leiekjøringsløyve
til den som i ervervsmessig øyemed vil påta seg
transport med snøskuter. Dersom det er flere søkere
enn ledige løyver, skal det ved utvelgelsen legges vekt
på hvilken næringsmessig betydning leiekjøringsløyve
vil ha for den enkelte søker.
Løyve til å drive leiekjøring med snøskuter kan
første gang gis for to år, og deretter forlenges med fire
år av gangen under forutsetning av at løyvehaveren
gjennom innsending av kjørebok dokumenterer behovet
for leiekjøringen.
Innehaver av leiekjøringsløyve kan utføre transport
med snøskuter i samsvar med § 15.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler
om organiseringen og rammene for leiekjøringsløyver.
§ 14 er endret og bearbeidet i så stor grad i forhold til
dagens nasjonal forskrift at det i praksis er en helt ny
bestemmelse.
Første ledd pålegger kommunene en plikt til å tildele
leiekjøringsløyve, i motsetning til i dag hvor det er opp til
kommunens skjønn om de vil gi dispensasjon til erverv-
155
skjører, jf. § 5 første ledd bokstav a) i dagens nasjonal
forskrift. dersom det er ledige løyver i kommunen, skal
kommunen tildele løyve til den som i ervervsmessig
øyemed ønsker å påta seg transport med snøskuter.
der det er flere søkere enn det er ledige løyver, skal
kommunen legge vekt på hvilken næringsmessig betydning
leiekjøringen vil få for den enkelte søker. i dagens
regelverk kan leiekjøringsløyve kun tildeles ”fastboende”,
noe som har virket begrensende i forhold til å
få opprettet fungerende leiekjøringsordninger i enkelte
kommuner. i dette forslaget legges det ingen begrensninger
på hvilke persongrupper eller virksomheter som
kan få tildelt leiekjøringsløyve jf. formuleringen ”tildele
ledig leiekjøringsløyve til den som...”. dette inne bærer
at både primærnæringsdrivende i kommunen og områdene
rundt, organisasjoner og lag (for eksempel idrettslag,
frivillige redningsorganisasjoner eller snøskuterklubber)
eller ulike typer virksomheter og selskaper
kan søke om leiekjøringsløyve. Slik bestemmelsen er
formulert er det imidlertid ingenting i veien for at kommuner
kan velge å prioritere lokale primærnæringsdrivende
som leiekjørere.
Andre ledd sier noe om for hvor lang tid et leiekjøringsløyve
kan gis. det forutsettes at innehaver
av leie kjøringsløyve dokumenterer behovet for leiekjøringen,
før vedkommende kan få forlenget løyvet.
leiekjøringsløyvet innebærer både en rett og en plikt til
å påta seg transportoppdrag.
kravet om innsending av kjørebok, etter § 5 fjerde ledd,
skal sikre at de som er leiekjørere, faktisk påtar seg
de oppdrag de får og dermed bidrar til at ordningen
fungerer.
Tredje ledd klargjør hvilke transportoppdrag en leiekjører
kan ta på seg ved at det henvises til § 15 som angir hvilke
ferdselsformål det er tillatt å benytte leiekjører for.
Siste ledd åpner for at departementet ved behov, kan gi
nærmere forskrifter om hvordan leiekjøringsordningen
organiseres og for hvordan leiekjøringsløyvene fastsettes
og fordeles.
§ 15. (leie av transport med snøskuter)
Det er tillatt å benytte leiekjøring med snøskuter til:
a) transport på snødekt mark som er direkte tillatt
eller som det er gitt tillatelse til etter kapittel 3, 4
eller 7 i loven her,
b) transport av bagasje, materiale og utstyr mellom
bilvei og hytte langs trase angitt i kommunal motorferdselplan,
c) transport av ved fra hogstplass til det som er
nærmest av hytte, fast bopel, eller brøytet bilvei,