Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

mange opplever i forbindelse med selve bruken av et motorisert fremkomstmiddel, eller den trivselen det gir å kunne komme seg ut i naturen ved hjelp av for eksempel snøskuter. de som kommenterer formålsbestemmelsen konkret konsentrerer seg i hovedsak til om å gi uttrykk for om de er enig eller uenig i de positive endingene dn har foreslått. Noen høringsinnstanser foreslår likevel at det bør presiseres bedre at loven ikke skal være til hinder for nødvendig nytte- og næringskjøring, mens andre argumenterer for å beholde dagens formålsbestemmelse uendret. Flere av høringsinstansene viser til at rådgivende gruppe i moSa-prosjektet fant gjeldende formålsparagraf dekkende, og reagerer derfor på at dn foreslår endringer og tillegg i forhold til dagens bestemmelse Nærings og handelsdepartementet mener formuleringen av formålet er et godt utgangspunkt for forvaltningen av dette området. Landbruks og matdepartementet kommenterer ikke formålet direkte, men påpeker at departementet i hovedsak støtter prinsippet om en restriktiv motorferdselpolitikk og at lovlig aktivitet fortsatt skal være knyttet til næring. For landbruks- og matdepartementet er det viktig at det for den enkelte utøver i jord- og skogbruket, må være direkte tillatt med motorferdsel som gjør det mulig å ta landbrukets samlede ressurser i bruk uten å måtte forsere for mange byråkratiske hindre. Statens landbruksforvaltning mener det er positivt at formålsbestemmelsen blir klarere. SlF mener det gir en bra sammenheng mellom formålsbestemmelsen og regler som tar sikte på å begrense omfanget av motorferdselen. Sametinget ser det som en svakhet ved lovfor slaget at formålsbestemmelsen ikke tar opp i seg den tenkingen om bærekraft som har ligget til grunn for miljøpolitikken siden brundtlandkommisjonens rapport om en bærekraftig utvikling fra 1987 og vedtakelsen av agenda 21 og konvensjonen om biologisk mangfold i 1992. det vises til at bærekraftbegrepet er innarbeidet eller foreslått i flere nye lover (Finnmarksloven og reinsdriftsloven, forslag til ny plan- og bygningslov, naturmangfoldslov, minerrallov og havressurslov). etter Sametingets syn framstår det derfor som påfallende at dette perspektivet ikke er grunnleggende også i en ny motorferdselslov. i bærekraftsbegrepet ligger både en økologiske, økonomiske og sosiale/kulturelle bærekraftsdimensjonen inne, noe som vil gi grunnlag 26 for en mer helhetlig tilnærming til bruk og vern, også i motorferdselssammenheng. også Hardangervidda grunneigarsamskipnad foreslår å ta inn beærekraftprinsippet i formålsbestemmelsen og foreslår følgende formulering: ”å regulere motorferdselen til et bærekraftig nivå ut fra geografi og tid på året”. av forskningsinstitusjoner er de som har uttalt seg, positive til formålsformuleringen. når det gjelder fylkesmennene, støtter hoveddelen intensjonene i forslaget, men har ikke kommentert formålsbestemmelsen direkte. Fylkesmannen i østfold og fylkesmannen i Sør-trøndelag mener det er helt nødvendig å ta inn formuleringen ”til et minimum” i formålsbestemmelsen, mens fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener det motsatte. Fylkesmannen i østfold og delvis fylkesmannen i vest- agder foreslår en tilføyelse til formålsbestemmelsen ”samtidig som allment aksepterte nytteformål kan utøves”. andre høringsinnstanser som for eksempel Nord Trøndelag fylkeskommune, foreslår at formuleringen ”til et minimum ”tas ut av forslaget. det vises til at dette vil gi rom for en utvikling med hensyn til motorferdsel som er mer i tråd med den normale oppfatningen av hva og hvordan naturen kan og bør kunne brukes. idet dagens ordlyd har en bredere innfallsvinkel, som rekreasjon i videre betydning, småskala reiseutvikling, nye utmarksnæringer osv. Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), som mange utmarkskommuner viser til i sine uttalelser, har ingen innvendinger mot formålsangivelsen i forslaget. det fremgår likevel i uSS sin uttalelse at landstyret er i mot forslaget om at det er en del av formålet at motorferdselen skal reguleres ” til et minimum.” det vises for det første til at en slik formålsangivelse ikke vil gi noen veiledning i den konkrete interesseavveiningen og i den enkelte sak, i tillegg til de krav til interesseovervekt som allerede ligger i bestemmelsen. For det andre, hevdes det at en generell målsetning om ”et minimum” kan misbrukes som begrunnelse i den enkelte sak, og frikoble avgjørelsen fra den konkrete interesseavveining. landstyret i uSS kan heller ikke se at dn har noen særlig overbevisende begrunnelse for forslaget om å ta inn denne formuleringen. noen kommuner, spesielt en del Finnmarkskommuner mener begrepet samfunnsnytte fortolkes for snevert i forslaget til formålsparagraf, da motorkjøretøyer og spesielt snøskuter for mange er et viktig trivselsmoment i Finnmark. også flere næringsorganisasjoner og grunneiere, deriblant Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund mener minimumsbegrepet er overflødig. disse nærings-
organisasjonene mener dns forslag til formålsparagrafen ser ensidig på de negative sidene ved motorferdsel i utmark. det tar ikke helhetshensyn om at det er nødvendig med motorferdsel i utmark, f.eks. når det gjelder høsting og utnyttelse av utmarksressurser eller verdiskapning, slik det gjøres i viltloven og lakse- og innlandsfiskloven som også er miljø-/frednings-/forbudslov, men der hensynet til bla næring er innarbeidet i formålet. disse næringsorganisasjonene krever at hensynet til nødvendig transport i næringsøyemed innarbeides i lovens formålsparagraf, og foreslår følgende ordlyd (endringene er uthevet): Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag, med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen. Innenfor denne ramme skal nødvendig, miljøtilpasset motorisert ferdsel være tillatt i næringsøyemed. gruppen organisasjoner er det mer blandet i synet på formålsbestemmelsen. norges naturvernforbund mener utkastet er klarere og mer retningsgivende enn dagens lov, ved at naturmiljøet og muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen er hva det skal legges vekt på. Flere natur- og friluftsorganisasjoner synes også det er positivt at motorferdselen skal reguleres til et minimum, mens andre presiserer at det må være en grunnleggende rettighet å kunne ferdes i naturen i stillhet og ro. organisasjonen Natur og Motor som ble opprettet etter at dn sendte dn rapport 2007-3 på høring og scooteraksjonen.com som samlet inn nærmere 7000 underskrifter fra enkeltpersoner som er uenige i forbud mot rekreasjonskjøring, er grunnleggende uenig i loven og heller ikke enig i formålsparagrafen. når det gjelder formålsbestemmelsen har Norges Jeger og Fiskeforbund lignende syn som norges bondelag og norges Skogeierforbund. også flere kommuner, norges allmenningsforbund og andre mener det ikke går klart nok frem av formålsparagrafen at loven skal åpne for nærings- og nyttekjøring og at det må synliggjøres bedre i formålsbestemmelsen at næringsutvikling og verdiskapning i utmarka skal ivaretas. etter at høringsfristen utløp og de ulike organisasjonene hadde sendt inn egne høringsuttalelser mottok dn et felles opprop fra norges bondelag, norges Skogeierforbund, norskog, den norske turistforening, norges Fjellstyresamband, norges naturvernforbund, norges jeger- og Fiskerforbund, Friluftslivets 27 Fellesorganisasjon WWF norge, Framtiden i våre hender og natur og ungdom. i dette oppropet klargjør disse at de er opptatt av å kunne videreføre og videreutvikle sine friluftstradisjoner innenfor en ikke-motorisert ramme, samtidig som det legges til rette for nødvendig nærings- og nyttekjøring. drøfting Høringen viser at tilnærmet ingen har innvendinger til at motorferdselloven fremdeles bør ha en formålsbestemmelse. det er svært vanlig at formålet med loven avgis i en av de første bestemmelsene i loven og dn anbefaler at formålet med lovteksten angis i loven som § 1. Formålsformuleringen i motorferdselloven har ingen umiddelbare rettsvirkninger for den enkelte borger, men er pedagogisk sett viktig ved at bestemmelsen vil forklare hensikten med loven og vise hvilke verdier reguleringen av motorferdselen tar sikte på å verne. mer konkret gir formålsangivelsen både veiledning i forbindelse med fortolking og anvendelse av loven, samtidig som formålet vil være en rettesnor ved skjønnsutøvelse der hvor loven åpner for at motorferdsel kan tillates ved enkeltvedtak eller reguleres gjennom kommunal motorferdselplan. Samtidig vil formålsangivelsen ha betydning for hvilke vilkår kommunene kan stille når det med hjemmel i loven gis tillatelse til motorferdsel etter søknad. det er hevet over enhver tvil at motorisert ferdsel er nødvendig for å kunne utføre en del felleskapsoppgaver, som for eksempel politi- og redningstjeneste, drive primærnæring og foreta annen allment akseptert og nyttig transport i utmark og vassdrag. dn er likevel ikke enig i at formålene og formålsbestemmelsene i viltloven og lakse- og innlandsfiskloven er direkte sammenlignbare slik norges bondelag og norges Skogeierforbund hevder. når det gjelder de nevnte lovene er formålet delvis å forvalte de ulike vilt- og fiskestammene hvilket innebærer at jakt eller fiske i regulert form er en ønsket aktivitet og en del av formålet med disse lovene. når det gjelder motorferdselloven er ikke motorferdsel i seg selv ønsket ut fra miljøhensyn slik som i disse to andre miljølovene. nødvendig motorferdsel er derimot akseptert og tålt og det er ansett som viktig å legge til rette for dette av andre samfunnsmessige grunner enn miljøhensyn. det er klart at motorisert ferdsel i utmark samlet sett, er til skade og ulempe for naturen idet bruken av ulike former for motoriserte fremkomstmidler skaper og kan skape støy og annen forurensing, terrengskader og vegetasjonsslitasje og forstyrrelser for dyrelivet. Samtidig øker motoriserte fremkomstmidler menneskers rekkevidde og ferdselsmuligheter i utmarka på en uforutsigbar måte for dyrelivet. motorisert ferdsel kan også medføre
Page 1 and 2: Tilrådning til Miljøverndeparteme
Page 3 and 4: Innhold 1 innledning og hovedgrep .
Page 5 and 6: Stor vekst i motorferdsel i utmark
Page 7 and 8: 1.2.3 Leiekjøring som hovedregel p
Page 9 and 10: 1.2.9 Loven skal også gjelde på s
Page 11 and 12: Forbudsbestemmelsen ble formet slik
Page 13 and 14: Forsøket gir ingen erfaringer på
Page 15 and 16: ådgivende gruppe har under hele pr
Page 17 and 18: i de tilfellene der temaet, særski
Page 19 and 20: 3.1 Strukturen på regelverket for
Page 21 and 22: fremkomstmiddelskategoriene motorkj
Page 23 and 24: og håndheving, forholdet til plan
Page 25: 3.2 Formålet med loven innføring
Page 29 and 30: nevnes særskilt i formålsbestemme
Page 31 and 32: etter mal av friluftlovens regler f
Page 33 and 34: landbrukseiendom som det er vanskel
Page 35 and 36: utvidelse vil fjerne all tvil om hv
Page 37 and 38: områdene. For å oppnå mest mulig
Page 39 and 40: 3.4 Krav om aktsom og hensynsfull m
Page 41 and 42: og ro”. etter sin ordlyd vil dett
Page 43 and 44: motorferdsel skal foregå så aktso
Page 45 and 46: ettsvirkninger av aktsomhetsbestemm
Page 47 and 48: 3.5 Utforming av de materielle regl
Page 49 and 50: noen mener at det er tatt galt utga
Page 51 and 52: avgjørende for at dn ikke anbefale
Page 53 and 54: 3.6 Kommunale motorferdselplaner da
Page 55 and 56: Norges vassdrags og energidirekto
Page 57 and 58: det foreslås at kommunene i motorf
Page 59 and 60: det er bare foretatt små justering
Page 61 and 62: gi tillatelser ble noe begrenset, s
Page 63 and 64: drøfting i utgangspunktet er lovfo
Page 65 and 66: ilo-konvensjonen stiller til landre
Page 67 and 68: at kommunen får hjemmel til å gi
Page 69 and 70: 3.10 Kjøring til kurante formål i
Page 71 and 72: aktsomhetskravet, som foreslås i l
Page 73 and 74: dn foreslår derfor at det aller me
Page 75 and 76: 3.11 Rekreasjonsløyper og isfiskel
Page 77 and 78:
3.12 Luftfartøy innføring i temae
Page 79 and 80:
helikopter, vil en ofte måtte komb
Page 81 and 82:
3.13 Motorfartøy innføring i tema
Page 83 and 84:
3.14 Barmarkskjøring innføring i
Page 85 and 86:
De fleste kommuner har restriktive
Page 87 and 88:
3.15 Kjøring på snødekt mark inn
Page 89 and 90:
Mange kommuner mener at det må åp
Page 91 and 92:
3.16 Reiselivsnæring, ny landbruks
Page 93 and 94:
Noen grunneierorganisasjoner er eni
Page 95 and 96:
dn mener at det fortsatt skal være
Page 97 and 98:
3.17 Transport for forflytningshemm
Page 99 and 100:
Som det framgår av kap. 3.7 om ved
Page 101 and 102:
Antallet leiekjøringsløyver skal
Page 103 and 104:
Mange kommuner har uttalt seg om le
Page 105 and 106:
3.19 Finnmark og Nord-Troms Innfør
Page 107 and 108:
Situasjonen og utviklingen i Finnma
Page 109 and 110:
drøfting adgang for kommunen til
Page 111 and 112:
kan gis tillatelse til transport so
Page 113 and 114:
dn mener at et krav om samtidig beg
Page 115 and 116:
3.22 Tilsyn og sanksjoner i forhold
Page 117 and 118:
Norges Naturvernforbund er enig i f
Page 119 and 120:
3.23 Kontroll, håndheving og straf
Page 121 and 122:
av båt på elv eller innsjø og he
Page 123 and 124:
tillatelser til bruk av luftfartøy
Page 125 and 126:
ord være av subsidiær karakter og
Page 127 and 128:
tilfelle. på samme vis vil det væ
Page 129 and 130:
eaksjon skal være bøter, slik det
Page 131 and 132:
3.24 Overgangsregler i dns forslag
Page 133 and 134:
For øvrig er det ikke behov for ov
Page 135 and 136:
5 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 137 and 138:
§ 3. (virkeområde) Loven gjelder
Page 139 and 140:
gjøre at det er alle motordrevne f
Page 141 and 142:
Andre ledd må leses i sammenheng m
Page 143 and 144:
Andre ledd slår fast at det antall
Page 145 and 146:
syn og dermed bestemmelsens bokstav
Page 147 and 148:
okstav i) kunne transportere ved b
Page 149 and 150:
§ 10. (motorferdsel i utmark og va
Page 151 and 152:
plan og bygningsloven 1 er regulert
Page 153 and 154:
avgjørende. det bør også vurdere
Page 155 and 156:
som fylkesmannen mener antallet lø
Page 157 and 158:
§ 16 er ny i forhold til dagens lo
Page 159 and 160:
melding til kommunen om alle flygin
Page 161 and 162:
av luftfartøy dersom transporten k
Page 163 and 164:
nødvendige opplysninger om persona
Page 165 and 166:
fullmaktsbestemmelse. departementet
Page 167 and 168:
Kapittel 9. Håndheving og sanksjon
Page 169 and 170:
Første ledd. Skyldkravet etter bes
Page 171 and 172:
For noen av motorferdselformålene
Page 173 and 174:
6 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 175 and 176:
Kapittel 2. Kommunal motorferdselpl
Page 177 and 178:
§ 13. (leiekjøringsordning for sn
Page 179 and 180:
§ 24. (myndighet etter loven og kl
Page 181 and 182:
7 Tilrådning om forskrift om midle
Page 183 and 184:
denne bestemmelsen er et supplement
show all

Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?