Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

definisjonen av ”varig forflytningshemmede” i bokstav
g) er nødvendig for å avgrense den persongruppe som
kan få tillatelse til motorferdsel etter § 10 første ledd
bokstav d). kravet om at den varige forflytningshemmingen
må dokumenteres med legeerklæring innebærer
at en legeerklæring av nyere dato må følge søknad om
tillatelse etter de nevnte bestemmelsene. med ”varig
forflytningshemmet” menes at man er ute av stand til å
bevege seg i terreng utenfor vei, og at denne tilstanden
ikke er forbigående. personer som for eksempel på
grunn av vond rygg, ikke er i stand til å bære sekk anses
i denne sammenheng ikke som varig forflytningshemmet.
tilsvarende vil ikke en person med en varig skade,
for eksempel i foten, som legger begrensingen på hvor
langt eller fort vedkommende kan gå, falle innenfor
definisjonen hvis vedkommende faktisk kan ta seg frem
utenfor vei. Svekket helse på grunn av alderdom regnes
ikke som varig forflytningshemming.
§ 5. (krav til aktsomhet og dokumentasjon m.v.)
All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå
med miljøforsvarlig fremkomstmiddel. Motorferdsel skal
også foregå så aktsomt og hensynsfullt som mulig for
å unngå skade og ulempe for naturmiljøet, og for å
ivareta muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen.
Med unntak av motorferdsel etter § 8 første ledd,
skal motorferdsel i utmark og vassdrag foregå i samsvar
med bestemmelser gitt i kommunal motorferdselplan.
Ved motorferdsel i utmark og vassdrag skal føreren
medbringe skriftlig dokumentasjon i form av gyldig tillatelse
gitt av kommunen, tjenestebevis, kopi av næringsoppgave,
oppdragsbekreftelse eller annen dokumentasjon
som viser at den aktuelle motorferdselen er tillatt.
Ved bruk av landbruks­ og skogbruksmaskiner til motorferdsel
som er direkte hjemlet i denne loven gjelder ikke
kravet om skriftlig dokumentasjon.
Før hver tur tar til skal føreren nedtegne startpunkt,
endepunkt, formålet med transporten og tidspunktet
for transporten. Opplysningene skal nedtegnes med
permanent penn i kjørebok som skal medbringes under
transporten. Dette gjelder ikke for motorferdsel i medhold
av § 8 første ledd og § 19.
denne paragrafen inneholder forpliktelser som gjelder
for alle som ferdes med motordrevne fremkomstmidler
i utmark og vassdrag, uavhengig av om ferdselen er
direkte tillatt etter loven, eller om det er gitt særskilt tillatelse
etter søknad.
Første ledd er en videreføring av dagens lov § 8, og
er et krav om at all motorferdsel skal skje aktsomt og
hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø
og dyreliv. dette innebærer at man skal søke å unngå
140
skader på grunn, vegetasjon og dyreliv, og ikke unødig
forstyrre eller forurense naturmiljøet. videre innebærer
aktsomhetskravet at man skal søke å ivareta muligheten
til å oppleve uforstyrret natur og stillhet og ro i
naturen.
For å fremheve de aktsomhetskrav som stilles til lovlig
motorferdsel i utmark og vassdrag, er bestemmelsen
flyttet fremover i loven og gjort til en av de innledende
bestemmelsene. Siste del av bestemmelsen er endret i
forhold til dagens lov, slik at aktsomhetskravet samsvarer
med formålsbestemmelsen (”mennesker” er erstattet
med ”mulighet til å oppleve stillhet og ro i naturen).
det er nytt at det som del av aktsomhetskravet kreves
at motorferdselen skal foregå med ”miljøforsvarlig
fremkomstmiddel”. denne bestemmelsen retter seg til
den som utfører motorferdsel, men i kapittel 3 og 4 og
kapittel 7, hva gjelder dispensasjonsbestemmelsen finnes
det tilsvarende forpliktelser overfor kommunen om
at tillatelse bare kan gis til bruk av miljøforsvarlig fremkomstmiddel
eller miljøforsvarlig kjøretøy. begrepet
er definert i § 4 første ledd bokstav e). innføringen av
begrepet ”miljøforsvarlig fremkomstmiddel” er en presisering
og konkretisering av aktsomhetsbestemmelsen.
i tilfeller der loven åpner for bruk av ulike typer motordrevne
fremkomstmidler, må føreren velge det fremkomstmiddel
som uten å vanskeliggjøre transporten
som skal gjennomføres vil være til minst mulig ulempe
eller skade for naturmiljøet, og best mulig ivaretar
mulig heten til å oppleve stillhet og ro.
For øvrig er aktsomhetsbestemmelsen i tråd med tilsvarende
regler om ”ferdselskultur” i annen ferdselslovgivning,
for eksempel friluftsloven § 11 og vegtrafikkloven
§ 3. aktsomhetsbestemmelsen suppleres også av
be stemmelser i andre lover som for eksempel forurensningsloven
§ 28 som setter forbud mot forsøpling, og
viltlovens § 3 tredje ledd om at enhver virksomhet skal
ta hensyn til viltet.
det er nytt at det fastslås i bestemmelsene for forvaltningsrettlige
sanksjoner og straff at det kan være aktuelt
å sanksjonere mot brudd på denne bestemmelsen.
i naturlig sammenheng med at også medvirkning til
brudd på motorferdselloven er straffbart, vil både fører
og den som bestiller transport eller på annen måte
medvirker til motorferdselen være pliktsubjekt i forhold
til aktsomhetsbestemmelsen.
verdt å merke seg i forhold til aktsomhetskravet er at
også andre særlover kan ha bestemmelser og retningslinjer
om aktsomhet når det gjelder motorferdsel.