Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

Norges idrettsforbund og Olympiske komité er bekymret
for at lovforslaget vil utradere muligheten for luftsport
på islagte vann.
Noen kommuner tar opp det forhold at med forslaget
til ordlyd, er det slik at private bilveier kan brøytes med
snøskutersafari som formål, noe som fremstår underlig
når formålet med loven skal være å begrense omfanget
av motorferdselen.
drøfting
dn kan ikke se at høringen har tilført nye argumenter som
gjør at ubrøytede veier eller islagte vassdrag bør falle
innenfor motorferdsellovens virkeområde. bakgrunnen
for bestemmelsen er bl.a. at et stort omfang av ubrøytede
veier er ubenyttede store deler av året. Å åpne for kjøring
med snøskuter på veier som ikke er vinteråpne ville
innebære en omfattende økning av motorferdselen. det
samme ville være tilfelle dersom man åpner for fri ferdsel
med motorkjøretøy på islagte vassdrag. Ferdselen vil i
tillegg skje i en periode av året hvor dyrelivet er særlig
sårbart og for en stor del i områder som ellers bare i liten
grad ville blitt forstyrret i vintersesongen. både islagte
vassdrag og ubrøytede veier går i ett med terrenget
omkring, noe som gjør det praktisk vanskelig å hindre
kjøring utenfor veien. dn ser at det i noen konkrete tilfeller
vil fremstå som motsetningsfullt at en bilvei som er
åpen for motorferdsel sommerstid, plutselig blir ulovlig å
kjøre på etter snøfall. tilsvarende forstår dn at det oppfattes
som motsetningsfullt at det ikke er lov å kjøre med
snøskuter på et islagt vassdrag når det er tillatt å kjøre
med motorbåt der om sommeren.
dersom behovet for transport er knyttet til felleskapsoppgaver,
næring eller andre tilstrekkelig nyttige eller
nødvendige formål og avstanden fra bilvei er så lang
at det ikke er mulig å ta seg frem på ski eller til fots,
vil det i de aller fleste tilfeller være direkte hjemmel
for transporten i motorferdselloven, mulighet for å leie
transport av leiekjører eller adgang til å søke kommunen
om til latelse. de som argumenter med at de
for eksempel ikke kan bruke hytta si vinterstid hvis de
ikke får kjøre med egen skuter langs trase som følger
sommerbilveien, vil normalt ha en alternativ måte å ta
seg frem på.
dn anbefaler videre at snøbrøyting av veier fremdeles
ikke bør rammes av motorferdselloven. brøyting bør
heller ikke falle innunder virkeområdet dersom veien
har ligget snødd igjen hele vinteren og brøytes opp
f.eks. til påske. avgjørelsen av om en vei må anses å
være brøytet, vil avhenge av en konkret vurdering i det
enkelte tilfellet.
38
dn er klar over at denne videreføringen av dagens
ordlyd fremdeles vil innebære at det er mulig å brøyte
private bilveier i den hensikt å arrangere snøskutersafari
eller muliggjøre motorisert transport til hytter eller
lignende, uten at dette vil komme i konflikt med motorferdselloven.
dn frarår imidlertid at motorferdselloven
skal legge restriksjoner på brøyting, da dette i så fall vil
gripe inn i de regler og vilkår som gjelder for anleggelse,
bruk og vedlikehold av ulike typer veier.
når det gjelder den konkrete formuleringen som inkluderer
ubrøytede bilveier i motorferdsellovens virkeområde,
har det kommet få kommentarer i høringsrunden.
etter en ny gjennomgang har dn imidlertid kommet til
at utrykket ”vinteråpen” skaper flere muligheter for misforståelser,
enn det fungerer oppklarende. dn anbefaler
derfor at formuleringen i dagens motorferdsellov
be holdes slik at snøskuterkjøring på ubrøytet bilveg
fortsatt skal være forbudt.
dNs konklusjon
dn anbefaler at motorferdsellovens virkeområde fremdeles
ikke skal omfatte ferdsel med motorfartøy på
sjøen, men at avgrensningen mot landingsplasser med
konsesjon etter luftfartsloven skal beholdes i virkeområdebestemmelsen.
§ som angir lovens virke område
anbefales inntatt i loven som paragraf 2 med følgende
ordlyd (endringene er uthevet):
Loven gjelder motorferdsel i utmark og vassdrag.
Med motorferdsel menes i denne lov all bruk av motordrevne
fremkomstmidler herunder motorkjøre tøy,
motordrevet båt og annet flytende eller svevende
fartøy drevet med motor, samt landing og start med
motordrevet luftfartøy.
Med utmark menes i denne loven udyrket mark som
etter friluftsloven 1 ikke regnes som innmark eller like
med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite
og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne
lov like med utmark. Med unntak av gårdsplass, hustomt,
inngjerdet hage eller park, regnes snødekt innmark
like med utmark.
Vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med
bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder
opparbeidet vei som ikke er brøytet for kjøring med bil.
Med vassdrag menes i denne loven åpne og islagte
elver, bekker og innsjøer.
Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy
når det er gitt konsesjon etter luftfartsloven 2 .
1. Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr 16 § 1 a første ledd
2. Lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 § 7­5.
Se kapittel 5 for merknader til bestemmelsen.