Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

motorferdsel skal foregå så aktsomt og hensynsfullt som
mulig for å unngå skade og ulempe for natur miljøet, og
ivareta muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen.
denne generelle forpliktelsen er en videreføring av
dagens aktsomhetsbestemmelse og innebærer at ferdselen
så langt det lar seg gjøre ikke skal volde unødig
skade på grunn, vegetasjon og dyreliv eller ulempe for
andre, og for øvrig ikke unødig forstyrre eller forurense
naturmiljøet. Siste del av bestemmelsen er endret i forhold
til dagens lov, slik at aktsomhetskravet samsvarer
med formålsbestemmelsen (”mennesker” er erstattet
med ”mulighet til å oppleve stillhet og ro i naturen).
da det ikke er kommet nevneverdige innvendinger til
denne delen av aktsomhetskravet, kan ikke dn se at
det skal være grunn til å justere forslaget til aktsomhetsbestemmelse
hva gjelder den generelle delen.
Om miljøtilpasset fremkomstmiddel – innhold
og ordvalg
når det gjelder den delen av aktsomhetsbestemmelsen
som knytter seg til valg av fremkomstmiddel, er dn enig
med alle de høringsinstansene som mener bruken av
begrepet miljøtilpasset fremkomstmiddel gir et upresist
krav som er egnet til å misforstå.
dn forstår at det uttrykkes bekymring fra landbruks-,
skogbruks- og reindriftsinteresser ifht. hvilke redskap
de kan bruke i næring, og at det er viktig med gode
overgangsordninger knyttet til dette og dette kan ta en
del tid.
Slik dn ser det ligger det allerede i dagens aktsomhetsforpliktelse
et krav om at man for å kunne anses
som aktsom og hensynsfull, må velge et fremkomstmiddel
som samtidig som det muliggjør den transporten
som skal utføres, vil være til minst mulig skade og
ulempe for naturmiljø og mennesker. i mange tilfeller
der motorferdsel er tillatt til ulike formål, er det overlatt
til føreren eller den som har interesse i å få utført
transporten å velge både sesong for motorferdselen og
type fremkomstmiddel. For å tydeliggjøre at også disse
vurderingene er underlagt en aktsomhetsforpliktelse,
foreslo dn i mangel av et bedre begrep ”miljøtilpasset
fremkomstmiddel”. dn ser at bruken av ordet ”tilpasset”
lett kan forstås som at det stilles krav om konkrete
tekniske miljøtilpasninger som må gjøres på de ulike
fremkomstmidler for at motorferdselen skal kunne sies
å være innenfor aktsomhetskravet.
dn tilrår følgelig at begrepet ”miljøforsvarlig fremkomstmiddel”
benyttes istedenfor begrepet ”miljøtilpasset
fremkomstmiddel”. begrepet miljøforsvarlig
brukes også i den foreslåtte naturmangfoldloven, men
43
da knyttet til teknikker og driftsmetoder.
begrepet ”miljøforsvarlig fremkomstmiddel” er ment å
være en juridisk standard. Hvilke krav som stilles til valg
av fremkomstmiddel og til det aktuelle fremkomstmiddelets
tekniske spesifikasjoner vil avhengig av hvilke
formål motorferdsel er nødvendig for. Samtidig vil hva
som er å anses som miljøforsvarlig endres over tid
hvert som den teknologiske og økonomiske utviklingen
går sin gang og motoriserte fremkomstmidler blir mer
og mer skånsomme mot naturmiljø og mennesker.
begrepet er ment å henvise til hva en med rimelighet
kan kreve ut fra en samlet helhetsvurdering. når det
gjelder motorkjøretøyers tekniske krav stilles det ikke
noe større krav til miljøvennlighet enn at de må være
lovlige etter vegtrafikklovgivningen og annet lovverk.
dn har ikke ment, og tilrår heller ikke at motorferdselloven
skal inneholde noe absolutt krav om at enhver
som har tillatelse til bruk av motoriserte fremkomstmidler
må oppgradere sine fremkomstmidler kontinuerlig i
tråd med den teknologiske utviklingen.
Hensynet til naturmiljøet og muligheten til å oppleve
stillhet og ro i naturen vil være et av flere relevante faktorer
ved valg av transportmidler. det vil være slik at det
er det fremkomstmiddel som etter en samlet vurdering
gir de beste samfunnsmessige resultatene som skal
velges. dette kan bety at praktiske sikkerhetsmessige
og driftsøkonomiske hensyn kan vektlegges ved valg
av kjøretøy og i noen tilfeller vil disse veie tyngre enn
hensynet til miljøet, men generelt bør den løsning som
er best for miljøet velges.
generelt vil dette innebærer dette at dersom transporten
kan gjøres på vinterstid med snøskuter, bør dette
velges fremfor bruk av barmarkskjøretøy i terrenget,
selv om transport på barmark også er tillatt etter loven,
at beltekjøretøy brukes fremfor kjøretøy med hjul, samt
at det forestas en vurdering av hvorvidt det er best for
miljø og mennesker å velge et lite og lett kjøretøy som
betinger flere turer frem og tilbake, eller et tyngre kjøretøy
med bedre lastekapasitet som gjør at transporten
kan foretas med kun èn tur. generelt vil snøskuter uten
tilhenger kun være å anse som miljøforsvarlig i de tilfellene
der formålet med motorferdselen er transport av
en fagperson og ikke av materialer og utstyr. dersom
snøskuter uten henger benyttes til frakt, vil det alltid
være betimelig å stille spørsmålet om ikke transporten
heller kunne vært uført uten bruk av motorkjøretøy. i de
aller fleste tilfeller der det er nødvendig med motorisert
ferdsel til frakt, vil det være mer miljøforsvarlig å laste
alt på en tilhenger og begrense antall turer til det som
er nødvendig.