Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

noen mener at det er tatt galt utgangspunkt når
hørings forslaget bygger på ytterligere sentralisering
og statliggjøring av vurderingene som ligger til grunn
for om motorferdsel bør eller skal tillates. disse mener
spørsmålet om hva som bør være tillatt når det gjelder
motorferdsel bør avgjøres gjennom lokaldemokratiet og
kommunens forvaltning av regelverket.
landsstyret i Utmarkskommunenes sammenslutning
(USS) skriver at de verken er tilhenger av en generell
liberalisering eller av noen generell tilstramming
i motorferdsellovverket. derimot er USS opptatt av
at forvaltningen av motorferdsel demokratiseres, i
den forstand at reguleringen av motorferdsel innlemmes
i den generelle arealplanlovgivningen og hvor
lokaldemokratiske prosesser foretar den nødvendige
interesseavklaring og avveining. på samme måte som
i arealplanlovgivningen ellers må oppgavefordelingen
mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå tilpasses de
ulike oppgaver de enkelte forvaltningsnivåer er tildelt.
oppgavefordelingen må bygge på det grunnleggende
demokratiprinsippet om at myndighetsutøvelsen i størst
mulig grad skal utføres av det forvaltningsnivå som står
den enkelte borger nærmest.
med norges utstrekning og mangfold, ikke minst når det
gjelder våre enorme utmarksområder, mener uSS at en
grunnleggende premiss for motorferdsellovgivningen
må være at den legger til rette for fleksible løsninger.
når motorferdselens påvirkning på naturmiljøet og
mennesker varierer med de konkrete forhold må lovgivningen
inneholde det nødvendige rom for konkrete
variasjoner. tilsvarende syn uttrykkes av Kommunenes
sentralforbund (KS) som uttaler at det foreslåtte regelverket
legger så stramme rammer for hva som kan
tillates, at det i realiteten fratar kommunene muligheten
til å drive en selvstendig politikk på området. dette vil
etter KS mening i all hovedsak ramme små og næringsfattige
utkantkommuner som sliter med fraflytting og
rovdyrproblemer.
også Snøskuterimportørenes forening og ATVimportør
enes forening er skeptiske til et detaljert lovverk
som bygger på at bare beslutninger av meget
snevert omfang skal være tillatt, da dette vil føre til at
alle andre tenkelige interesseavveininger pr. definisjon
blir utelukket.
i enkelte uttalelser argumenteres det for at kom munene
mer eller mindre fritt skal kunne få anledning til å føre
sin egen motorferdselpolitikk i tråd med vedtatte motorferdselplaner
uten å være bundet av lovbestemmelser
som angir til hvilke formål motorferdsel er eller kan tillates.
49
dispensasjonsbestemmelsen
Justisdepartementet stiller seg tvilende til om det er
situasjoner som bør falle inn under dispensasjonshjemmelen
uten at motorferdselen hjemles i andre bestemmelser
i loven og mener det er grunn til å vurdere om
det i det hele tatt er behov for bestemmelsen, i alle fall
slik den foreslås.
De aller fleste fylkesmenn er enige i forslaget om at
det skal være strammere rammer for dispensasjoner.
Flere trekker spesielt frem at de støtter forslaget om at
det ikke kan gis dispensasjon til persontransport. det er
imidlertid flere som utrykker bekymring for misbruk og
utvidet bruk av denne bestemmelsen. Fylkesmannen i
Finnmark påpeker at myndighet som i andre bestemmelser
er lagt til fylkesmannen må unntas fra dispensasjonsbestemmelsen.
også andre stiller spørsmål til
forholdet mellom dispensasjonsbestemmelsen og de
bestemmelsene der fylkesmannen er vedtaksmyndighet.
Finnmarkseiendommen (Fefo) foreslår at det for å
unngå tvil om det kan dispenseres fra saksbehandlingsreglene,
bør det presiseres i bestemmelsen at dette
ikke er mulig. Fefo tenker da særlig på bestemmelsene
i utkastets kapittel 7 om administrative bestemmelser.
med bakgrunn i det at dispensasjon fra motorferdselloven
er blitt hovedregelen i mange kommuner, ser Fefo
for seg at det for eksempel i saker som søker mener
haster vil kommunene dispensere fra kravet til saksbehandlingsregler
i forslaget § 26 om kravet til skriftlig
begrunnelse.
De aller fleste organisasjonene som har uttalt seg
støtter også dette forslaget, unntaket er motorsportklubber
som hevder at det at 90 % av alle dispensasjoner
innvilges, sannsynligvis er et uttrykk for at både
de lokale styringsorganene og lokalbefolkningen er av
den oppfatning at dette er ferdsel vi vil, må og kan ha.
Sett med kommunepolitikere og folk flest øyne, er således
dagens regelverk til å leve med og om noe burde
det liberaliseres.
Statens landbruksforvaltning uttaler at formuleringene
i lovutkastets § 10 (dispensasjonsbestemmelsen) gir
stramme og klare rammer for når dispensasjon skal
kunne gis, men erfaringene på dette området gir likevel
god grunn ti1 i tro at en vesentlig innstramming i praksis
ikke vil oppnås. etter § 32 kan departementet inndra
kommunens myndighet etter loven dersom man etter tilsyn
med kommunene konstaterer gjentatt overtredelse
av lovens regler. dette vil vare en ”sikkerhetsventil” for
de helt spesielle unntakstilfeller. det bør derfor vurderes
å hjemle anledning til å trekke tilbake dispensasjonsmyndigheten
etter egne regler i § 10.