Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

i høringsforslaget er utvidelsen av virkeområdet begrenset
til å gjelde mellom 15. oktober og 30. april da dette
korresponderer med friluftslovens regler for ferdsel til
fots på frossen eller snødekt mark. i og med at det i
hovedsak kun er fornøyelseskjøring med beltekjøretøy
som forbys ved utvidelsen av virkeområdet, er dn
uenig med dem som mener at bestemmelsen kun bør
knyttes til dato for å unngå problemer med håndheving
i forhold til graden av snødekt og så videre. med bakgrunn
i at mange i høringen utrykker at det er behov for
at motorferdselloven er så elastisk at den vil passe for
hele landet, mener dn det blir uhensiktsmessig å knytte
denne avgrensingen av virkeområdet opp til datoer.
dn anbefaler at datoene fjernes i sin helhet slikt at det
avgjørende blir om innmarken er snødekt eller ikke.
etter dns skjønn vil graden av snødekt ikke kunne by
på store problemer idet marken alltid må regnes som
snødekt dersom den egner seg for bruk av snøskuter.
en slik avgrensing av virkeområdet vil selvfølgelig gjøre
det mulig å bruke bare jorder til fornøyelseskjøring med
barmarkskjøretøy. i disse tilfellene vil underlaget i større
grad merkes av kjøringen og det antas at det sjelden vil
være i eier eller brukers interesse, og dermed kun i
unntakstilfeller tillates av disse. dersom eier eller bruker
ikke bryr seg om kjørespor i marka fordi området ikke
dyrkes, vil området heller ikke være innmark og således
allerede dekket av motorferdsellovens virkeområde.
i denne sammenheng er det nødvendig å kommentere
muligheten for privat øvelseskjøring med snøskuter
som foregår som en forberedelse til praktisk kjøretrening
i forbindelse med obligatorisk opplæring for
snøskuterførere. det følger av vegtrafikklovgivningen
at den som ikke hadde førerettighet i klassene a, a1,
b, S, eller t før 1.7.2006, må ta førerkort klasse S for
å kunne føre kjøretøy registrert som beltemotorsykkel.
vegvesenet argumenterer i sin høringsuttalelse for at
dersom snødekt innmark inkluderes i motorferdsellovens
virkeområde må privat øvelseskjøring med
snøskuter eller beltemotorsykkel gis egen hjemmel i
motorferdselloven. dn har drøftet om det bør tas inn
en slik hjemmel, men kommet til at slik øvelseskjøring
ut fra en samfunns messig helhetsvurdering ikke bør
gis videre muligheter enn det som allerede finnes i
forslaget slik det er utformet i dn høringsdokumentet.
Som i dag vil det være mulig å øvelseskjøre på private
brøytede bilveier, samtidig som det vil være adgang
til å bruke motorsportbaner godkjent i reguleringsplan
etter plan- og bygningsloven til dette formålet. dn er
enig med vegdirektoratet i at det antakelig er en fordel
for den videre opplæringen som blant annet har fokus
på kjøringens følger for natur og miljø, at eleven på
forhånd har lært å beherske snøskuteren teknisk. en
direkte hjemmel for privat øvelseskjøring vil utgjøre et
36
potensielt stort omfang i og med at alle som ikke hadde
ordinært førerkort før 1. 7. 2006 med rett vil kunne øvelseskjøre
så lenge de følger reglene for øvelseskjøring
i førekortforskriften. dn kan ikke se at dette bør være
annerledes enn det er for de som for eksempel tar
førerkort for lastebil. da er det få muligheter for privat
øvelseskjøring i forkant av den obligatoriske opplæringen,
og eleven vil erverve seg den kunnskap og erfaring
med den tekniske kjøringen ettersom han kommer i
arbeid som innebærer føring av lastebil. det samme bør
kunne fungere for snøskuter. et annet moment vil være
at en hjemmel for privat øvelseskjøring slik vegvesenet
foreslår, uansett vil være betinget av grunneierssamtykke,
og det vil oppstå en situasjon der barn og venner
av grunneiere vil kunne gis utstrakt mulighet til privat
øvelseskjøring, mens de som ikke kjenner noen som
har eiendoms- eller bruksrett til typisk et snødekt jorde
vil være begrenset i sine muligheter til å øvelseskjøre.
Om grensen mot bilvei
Fra høringen
Statens landbruksforvaltning, samt Norges Bondelag
og Norges Skogeierforbund oppfatter det slik at endringen
fra ”bil” til ”vanlig bil” i lovutkastets § 2, 4. ledd innebærer
en innskjerping i forhold til dagens rettstilstand,
ved at veier med noen lavere standard vil defineres
som utmark, dersom veien ligger i utmarksområde. det
uttales at dersom det strammes inn på bruken av veier
som i dag er fremkommelige for 4-hjulsdrevne biler,
vil dette igjen medføre økt behov for inngrep i form av
opprusting og nyanlegg av veier i utmarka, enten det
gjelder driftsveier eller (bil-)veier til hytter. SlF mener
endringen ikke er spesielt godt begrunnet og kan ikke
se at den vil forhindre motorferdsel av noe stort omfang
eller av en art som er problematisk.
Andre ser ut til å være enig i at den foreslåtte formuleringen
ikke utvider virkeområdet, men mener likevel
det er uklart hva som menes med ”vanlig bil”.
Enkelte som mener veibegrepet bør presiseres nærmere,
argumenter ikke for å beholde dagens formulering,
men at man må finne andre løsninger enn å knytte
avgjørelsen til veiens fysiske tilstand som det er opp til
enhver å tolke.
Statskog SF og Finnmarkseiendommen viser til at slik
bestemmelsen framstår, er det kun domstolene som
med endelig virkning kan fastslå hva som er bilvei, eldre
kjørespor eller traktorvei. det bør gis en lovhjemmel
som gir myndighet til å fastsette hvor bilveien slutter
eller hvor utmarka begynner, og tilsvarende hva som er
eldre kjørespor eller traktorvei. disse mener avgjørelsen
bør fremgå i motorferdselplanen i den enkelte kommune,
og det bør vurderes skilting i de mest aktuelle