Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

Femte ledd, henviser til kommunenes rapportering gjennom kommune- Stat-rapportering (koStra) og er en direkte videreføring av dagens bestemmelse i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 7 fjerde ledd. denne bestemmelsen gir en klar hjemmel for å kreve rapportering også av tillatelse til bruk av luftfartøy og motorbåt, noe som ikke finnes i dagens motorferdselregelverk. § 24. (myndighet etter loven og klagemyndighet) Departementet 1 er myndighet etter denne loven. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om transportformålet går inn under § 8 første ledd, § 11 første ledd, § 12 første ledd og § 15. Kommunens enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Myndighetene skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålene med denne loven. Departementet kan – uten bindende virkning for formål som er nevnt i § 8 første ledd – for særlige verdifulle natur og friluftslivsområder ved forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for motorferdsel, herunder også for ferdsel på privat vei og minimumshøyde ved overflyving. 1. Miljøverndepartementet. Første ledd er ny og tatt med av informasjonshensyn. innholdsmessig vil ikke denne bestemmelsen medføre noen endringer i forhold til dagens lov. bestemmelsen er formulert slik at den åpner opp for at myndigheten helt eller delvis kan delegeres til for eksempel direktoratet for naturforvaltning. Andre ledd viderefører dagens nasjonale forskrift § 2 fjerde ledd der fylkesmannen er gitt myndighet til etter søknad eller av eget tiltak, å treffe vedtak om kjøreformålet går inn under nasjonal forskrift § 2 første ledd. tilsvarende gjelder for dagens nasjonale forskrift § 3 om bruk av motorkjøretøy på vinterføre. Her er denne myndigheten lagt til departementet med mulighet for delegering. myndigheten er utvidet til å gjelde alle ferdselsformål som er direkte hjemlet i loven. dersom det er usikkerhet med hensyn til om et konkret ferdselsformål faller inn under en av de nevnte paragrafene, og således er tillatt uten søknad, skal departementet eller den myndigheten er delegert til, avgjøre om den konkrete motorferdselen faller innenfor eller utenfor det som loven tillater uten søknad. videre er formuleringen forenklet i forhold til dagens regelverk, ved at det ikke står eksplisitt at slike vedtak 164 kan fattes på eget initiativ eller etter søknad. ved å knytte vedtakene til ”tvilstilfeller” vil enhver kunne ta initiativet til en slik vurdering. Tredje ledd viderefører dagens ordning der fylkesmannen er klageorgan for klager på enkeltvedtak fattet av kommunene. i dagens lovverk er dette nedfelt i nasjonal forskrift § 7 tredje ledd og loven § 6. Fjerde ledd pålegger myndighetene en forpliktelse som er i tråd med nyere lovgiving. dette er ingen resultatforpliktelse, men en forpliktelse til innsats som må ses i sammenheng med forslaget om hjemmel for å føre tilsyn med kommunene etter kommunelovens regler, jf. forslagets § 28. denne forpliktelsen pålegges alle myndigheter på alle nivåer som har en rolle i forhold til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. det antas å kunne motvirke en stadig utgliding av loven dersom departementet, direktoratet og fylkesmennene gjennom råd, veiledning og opplysning aktivt arbeider for å fremme formålene med forslaget. Femte ledd viderefører dagens lov § 7 andre ledd, og dagens nasjonale forskrift § 2 tredje ledd, som gir henholdsvis departementet og fylkesmannen tilsvarende myndighet som her er tillagt departementet. denne bestemmelsen må leses i sammenheng med forslagets § 7 fjerde ledd der kommunen gis tilsvarende myndighet til å forby eller gi nærmere bestemmelser for de nevnte områdene i bestemmelsene til kommunal motorferdselplan. til en del utmarksområder knytter det seg særlige natur- og friluftslivsinteresser, ofte av nasjonal eller regional karakter. den enkelte kommune kan ved bruken av sin myndighet til å kanalisere motorferdselen i kommunal motorferdselplan etter § 7, samt etter de øvrige bestemmelsene som gir kommunen myndighet til å tillate motorferdsel etter søknad, i mindre grad komme til å ta hensyn til disse interessene og tillate ferdsel ut fra mer lokale ønsker. For de traseer som angis i kommunal motorferdselplan, vil dette kunne fanges opp gjennom innsigelsesinstituttet. i særlig viktige natur- og friluftslivsområder er det imidlertid behov for at departementet skal kunne forby eller gi nærmere bestemmelser om motorferdselen. i slike tilfeller begrenses kommunens myndighet tilsvarende. bestemmelsen i femte ledd gir ikke departementet myndighet til å gripe inn overfor motorferdsel som foregår med hjemmel i lovforslagets § 8 første ledd. i særlige verdifulle natur- og friluftslivsområder, gis departementet også myndighet til å forby ferdsel på privat vei. Som privat vei regnes etter veg loven alle veier utenom riksveier, fylkesveier og kommunale veier. bestemmelsen er en
fullmaktsbestemmelse. departementet kan ved en særskilt forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for særlig verdifulle områder, der kjøring på skogs bilveier eller liknende vil være uheldig. nytt i lovforslaget er at det presiseres at reglene skal gis ved forskrift, og at også bestemmelser om minimumshøyde for overflyving er inntatt som et eksempel på hva departementet kan forby eller gi nærmere bestemmelser om. erfaring viser at det kan være behov for å forby eller begrense lavtflyving i særlig verdifulle natur- og friluftsområder på samme vis som det er gjort i mange områder vernet etter naturvernloven. § 25. (samarbeidsordninger) Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom to eller flere kommuner om regulering av motorferdsel som må samordnes over kommunegrensene. dette er en direkte videreføring av dagens lov, men antas å få fornyet betydning når kommunene skal behandle motorferdsel i kommuneplaner etter plan- og bygningslovens regler. bestemmelsene i dette lovforslaget er i likhet med dagens lov utformet slik at ferdselsreguleringene best mulig skal kunne tilpasses de lokale forhold og behov. det er likevel viktig at det skjer en viss samordning over kommunegrensene. Spesielt er det aktuelt der hvor ferdselen på innsjøer og vassdrag foregår over kommunegrenser, samt for å få til fungerende leiekjøringsordninger for transport på snødekt mark. det vil også være behov for samordning der ferdselen med motorkjøretøyer over kommunegrenser følger traseer. det er forutsatt at kommunene selv kommer frem til en hensiktsmessig samordning og det vises til at kommunelovens kapittel 5 gir regler om samarbeid om myndighetsoppgaver som kommunene kan ta i bruk i den grad det ønskes lokalt. dersom kommunene ikke blir enige, kan departementet gi bestemmelser om samarbeid om regulering av ferdsel som må samordnes mellom flere kommuner. i denne sammenhengen vises til § 7 siste ledd som åpner for at motorferdsel i utmark og vassdrag kan gjøres til tema i fylkesdelplaner. § 26. (forskrifter) Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring, utfylling eller begrensning av bestemmelsene i denne lov. Departementet kan også gi nærmere regler om kommunens bruk av myndighet etter loven her og kan fastsette at det ikke skal kunne gis tillatelse til visse former for motorferdsel eller visse bruksformål. Første ledd viderefører dagens lov § 13, som gir departementet myndighet til å fastsette nærmere regler til utfylling eller begrensning av de bestemmelsene i 165 loven som åpner for motorferdsel. i lovforslaget er formuleringen ”herunder om begrensning i hastighet og motorstørrelse, og om at motorferdselen skal foregå i en viss avstand fra strandlinje” tatt bort og erstattet med ”begrensninger”. dette er gjort for å synliggjøre at dette er en vid forskriftshjemmel lagt til departementet, og at det kan gis forskrifter også om andre begrensninger enn de begrensninger som er nevnt i dagens lov § 13. i lovforslaget finnes det flere andre særskilte forskriftshjemler lagt til departementet (§ 8 andre ledd, § 14 fjerde ledd, § 18, § 24 femte ledd, § 28 femte ledd, § 29 femte ledd og § 30 andre ledd). alle de øvrige forskriftshjemlene er knyttet til spesielle forhold som gjør det naturlig at forskriftshjemmelen tas inn i den aktuelle paragrafen. merknader til de øvrige forskriftshjemlene finnes under den aktuelle paragrafen. Andre ledd er en videreføring og forenkling av dagens lov § 7 første ledd. endringene medfører at bestemmelsen er gjort generell i form av at det henvises til myndighet etter loven her og ikke konkete paragrafer. det vil fremdeles være behov for å kunne regulere kommunens bruk av myndighet, blant annet for å sikre en viss ensartethet i ferdselsreguleringene, for å sikre at andre interesser enn de rent lokale blir tatt hensyn til, og for å ha kontroll med nye former for motorferdsel som måtte oppstå og som ikke er vurdert i forbindelse med behandlingen av dette lovutkastet. dette kan oppnås ved at departementet gis myndighet til å gi regler (forskrifter) om kommunens bruk av myndighet, herunder fastsette at det ikke skal kunne gis tillatelse til visse former for motorferdsel eller bruksformål. Slike bestemmelser bør kunne gis for hele landet, for den enkelte kommune eller for andre avgrensede områder. regler i en forskrift etter denne bestemmelsen vil være bindende for kommunens bruk av sin myndighet. det vil også kunne være behov for å regulere kommunens myndighet til å gi bestemmelser i forbindelse med kommunal motorferdselplan slik de er listet opp i forslagets § 7. § 27. (gebyrer) Kommunestyret selv kan fastsette gebyrer for behandling av søknader etter denne lov eller forskrift fastsatt i medhold av loven. Gebyrene settes slik at de samlet sett ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. denne bestemmelsen er ny, og åpner opp for at kommunene ved kommunestyrevedtak kan fastsette gebyr for behandling av søknader etter loven. dersom det etter hvert kommer til forskrifter som gir kommunene
Page 1 and 2:
Tilrådning til Miljøverndeparteme
Page 3 and 4:
Innhold 1 innledning og hovedgrep .
Page 5 and 6:
Stor vekst i motorferdsel i utmark
Page 7 and 8:
1.2.3 Leiekjøring som hovedregel p
Page 9 and 10:
1.2.9 Loven skal også gjelde på s
Page 11 and 12:
Forbudsbestemmelsen ble formet slik
Page 13 and 14:
Forsøket gir ingen erfaringer på
Page 15 and 16:
ådgivende gruppe har under hele pr
Page 17 and 18:
i de tilfellene der temaet, særski
Page 19 and 20:
3.1 Strukturen på regelverket for
Page 21 and 22:
fremkomstmiddelskategoriene motorkj
Page 23 and 24:
og håndheving, forholdet til plan
Page 25 and 26:
3.2 Formålet med loven innføring
Page 27 and 28:
organisasjonene mener dns forslag t
Page 29 and 30:
nevnes særskilt i formålsbestemme
Page 31 and 32:
etter mal av friluftlovens regler f
Page 33 and 34:
landbrukseiendom som det er vanskel
Page 35 and 36:
utvidelse vil fjerne all tvil om hv
Page 37 and 38:
områdene. For å oppnå mest mulig
Page 39 and 40:
3.4 Krav om aktsom og hensynsfull m
Page 41 and 42:
og ro”. etter sin ordlyd vil dett
Page 43 and 44:
motorferdsel skal foregå så aktso
Page 45 and 46:
ettsvirkninger av aktsomhetsbestemm
Page 47 and 48:
3.5 Utforming av de materielle regl
Page 49 and 50:
noen mener at det er tatt galt utga
Page 51 and 52:
avgjørende for at dn ikke anbefale
Page 53 and 54:
3.6 Kommunale motorferdselplaner da
Page 55 and 56:
Norges vassdrags og energidirekto
Page 57 and 58:
det foreslås at kommunene i motorf
Page 59 and 60:
det er bare foretatt små justering
Page 61 and 62:
gi tillatelser ble noe begrenset, s
Page 63 and 64:
drøfting i utgangspunktet er lovfo
Page 65 and 66:
ilo-konvensjonen stiller til landre
Page 67 and 68:
at kommunen får hjemmel til å gi
Page 69 and 70:
3.10 Kjøring til kurante formål i
Page 71 and 72:
aktsomhetskravet, som foreslås i l
Page 73 and 74:
dn foreslår derfor at det aller me
Page 75 and 76:
3.11 Rekreasjonsløyper og isfiskel
Page 77 and 78:
3.12 Luftfartøy innføring i temae
Page 79 and 80:
helikopter, vil en ofte måtte komb
Page 81 and 82:
3.13 Motorfartøy innføring i tema
Page 83 and 84:
3.14 Barmarkskjøring innføring i
Page 85 and 86:
De fleste kommuner har restriktive
Page 87 and 88:
3.15 Kjøring på snødekt mark inn
Page 89 and 90:
Mange kommuner mener at det må åp
Page 91 and 92:
3.16 Reiselivsnæring, ny landbruks
Page 93 and 94:
Noen grunneierorganisasjoner er eni
Page 95 and 96:
dn mener at det fortsatt skal være
Page 97 and 98:
3.17 Transport for forflytningshemm
Page 99 and 100:
Som det framgår av kap. 3.7 om ved
Page 101 and 102:
Antallet leiekjøringsløyver skal
Page 103 and 104:
Mange kommuner har uttalt seg om le
Page 105 and 106:
3.19 Finnmark og Nord-Troms Innfør
Page 107 and 108:
Situasjonen og utviklingen i Finnma
Page 109 and 110:
drøfting adgang for kommunen til
Page 111 and 112:
kan gis tillatelse til transport so
Page 113 and 114: dn mener at et krav om samtidig beg
Page 115 and 116: 3.22 Tilsyn og sanksjoner i forhold
Page 117 and 118: Norges Naturvernforbund er enig i f
Page 119 and 120: 3.23 Kontroll, håndheving og straf
Page 121 and 122: av båt på elv eller innsjø og he
Page 123 and 124: tillatelser til bruk av luftfartøy
Page 125 and 126: ord være av subsidiær karakter og
Page 127 and 128: tilfelle. på samme vis vil det væ
Page 129 and 130: eaksjon skal være bøter, slik det
Page 131 and 132: 3.24 Overgangsregler i dns forslag
Page 133 and 134: For øvrig er det ikke behov for ov
Page 135 and 136: 5 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 137 and 138: § 3. (virkeområde) Loven gjelder
Page 139 and 140: gjøre at det er alle motordrevne f
Page 141 and 142: Andre ledd må leses i sammenheng m
Page 143 and 144: Andre ledd slår fast at det antall
Page 145 and 146: syn og dermed bestemmelsens bokstav
Page 147 and 148: okstav i) kunne transportere ved b
Page 149 and 150: § 10. (motorferdsel i utmark og va
Page 151 and 152: plan og bygningsloven 1 er regulert
Page 153 and 154: avgjørende. det bør også vurdere
Page 155 and 156: som fylkesmannen mener antallet lø
Page 157 and 158: § 16 er ny i forhold til dagens lo
Page 159 and 160: melding til kommunen om alle flygin
Page 161 and 162: av luftfartøy dersom transporten k
Page 163: nødvendige opplysninger om persona
Page 167 and 168: Kapittel 9. Håndheving og sanksjon
Page 169 and 170: Første ledd. Skyldkravet etter bes
Page 171 and 172: For noen av motorferdselformålene
Page 173 and 174: 6 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 175 and 176: Kapittel 2. Kommunal motorferdselpl
Page 177 and 178: § 13. (leiekjøringsordning for sn
Page 179 and 180: § 24. (myndighet etter loven og kl
Page 181 and 182: 7 Tilrådning om forskrift om midle
Page 183 and 184: denne bestemmelsen er et supplement
show all

Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?