Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet 98 Figur 4-5 Andel som oppgir at frykt for reaksjoner fra religiøse grupper virker inn på hvilke saker deres arbeid. Prosent. 8 % 6 % 4 % 2 % 0 Journalist Fotograf Illustratør/ grafiker Vaktsjef Redaksjonsleder Tidligere i kapitlet framgikk det at om lag 2 prosent av journalistene har svart bekreftende på at frykt for reaksjoner fra religiøse grupper har virket inn på deres arbeid. Figur 5 indikerer at ingen blant de spurte redaksjonslederne eller vaktsjefene svarer «ja» på dette spørsmålet. Derimot var det en større andel blant grafikere, illustratører og fotografer. Den førstnevnte gruppen er svært interessant i denne sammenheng, fordi denne kategorien inkluderer karikaturtegnere. I de kvalitative intervjuene var jeg spesielt interessert i om opplevelsen av frykt og tilpasninger til denne typen erfaringer varierte mellom ulike grupper av ansatte i mediene. En antakelse om at redaktørene presset på, ble imidlertid motsagt. Vi har ansvar både for alle her på huset og for den enkelte journalist. Det er nok ikke vi som presser på. Situasjonen er heller at en journalist hos oss arbeider med en sak over lengre tid og så må vi til slutt si stopp. Det har skjedd. Også blant journalistene synes det å være enighet om at ikke redaktørene var de som presset på i slike saker. Enkelte antydet at dette i noen grad kunne handle om at de ofte ikke kunne denne typen saker, og at det derfor i stor grad var den enkelte journalist som måtte argumentere for at dette var et tema de skulle ta opp. Redaktørene var mer inne i saken når de startet opp prosessen, og ved spørsmål om hvorvidt en sak skulle publiseres eller ikke. Og det er klart, har du arbeidet lenge med en sak er det ille om den ikke kommer på. Da vil både jeg og de [redaktørene] gjøre det som skal til for at den er gangbar, for å si det slik. Ut fra de kvalitative undersøkelsene er det ikke mulig å si noe generelt om arbeidssituasjonen i de ulike mediehusene. Surveyen er heller ikke til hjelp på dette området, ettersom det ikke er stilt spørsmål som direkte omhandler dette emnet. Derimot er det spurt om hvorvidt frykt for reaksjoner fra religiøse grupper virket inn på arbeidet de ulike gruppene i mediehusene utfører. Det er følgelig mulig å sammenlikne grupper av ansatte, ut fra ansvar og type arbeidsoppgaver. Et annet fenomen er de sosiale mediene, som synes å få stor betydningen innad i redaksjonene, noe som både kan føre til et ønske om å skrive om kontroversielle saker, og til en vegring. Flere av informantene fortalte om betydningen Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet 99 av antall «likes» eller delinger på plattformer som Facebook og Twitter. Det var daglige konkurranser om hvem som hadde fått flest «likes». Særlig blant kommentatorene gikk det fram at det var visse saker som kunne sikre den større grad av deling enn andre: Om man skriver om feminisme, AP-saker eller islam våkner nett-trollene. Det skjer hver gang. Folk hiver seg på. Noen er sinte, andre er fornøyde. De deler og kommenterer. Konkurransen om oppmerksomhet ligger i selve medielogikken. Det er således heller ikke overraskende at jakten på «likes» og delinger blir en drivkraft for den enkelte ansatte. Samtidig kan de såkalte nett-trollene også påvirke hva journalistene skriver om. Dette framgikk av det tidligere refererte intervjuet med Marie Simonsen, og ble også tematisert av flere informanter. Karikaturerfaringer i Norge I de kvalitative intervjuene kom informantene stadig tilbake til karikaturstriden i Norge og Danmark. I ettertid skal det innrømmes at det var først litt ute i gjennomføringen av dette prosjektet at jeg så viktigheten av å intervjue karikaturtegnere. Men at karikaturtegnere hadde mye å si burde ikke overraske. Dels på grunn av den globale krisen som ble utløst av karikaturstriden, dels fordi karikaturstriden tematiserte forholdet mellom religionskritikk og ytringsfrihet. Herunder at forhold som majoriteten i vestlige sekulære samfunn mener at er uskyldig, langt fra blir oppfattet like uskyldig andre steder og i andre politiske og religiøse kontekster. Samtidig er reaksjonene relevant i denne sammenheng ettersom fortolkningene som tilskrives en hendelse i neste omgang kan brukes til å mobilisere til en aksjon. Et ytterligere moment er at karikaturstriden synliggjore betydningen av å ha både et lokalt og et transnasjonalt perspektiv i nasjonale debatter om integrasjon av nye nordmenn, og ytringsfrihet for den saks skyld» (Andersson m.fl. 2012). 24 Det betyr selvsagt ikke at vårt samfunn skal tilpasses andre regimer, men det fordrer at dagens medier må ha forståelse av at det de gjør lokalt kan få betydning globalt. Elisabeth Eide har omtalt betydningen og nødvendigheten av dette i et foredrag med den i denne sammenheng meget treffende (om enn ikke kortfattet og tabloide) tittelen: Hvordan medieinnslag kan vandre og hvordan fortolkningene varierer etter hvor de lander. Nasjonale offentligheter som porøse størrelser i vår tid. Eide selv har tidligere gitt detaljerte analyser av karikaturstriden(Eide m.fl. 2008). Mobiliseringen rundt den er også tematisert i blant annet Andersson m.fl. (2012), mens politiske vurderinger kan leses i en biografi om Jonas Gahr Støre (Wig 2014). 24. Se for eksempel Levitt & Glick-Schiller (2008) for en inngående drøfting av begrepet transnasjonalitet. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 99: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 151 and 152:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 153 and 154:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?