Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten
158
engasje ment. Rasjonale er at for å være premissleverandør for den offentlige
debatt må man møte folk der de er. Ved å ta i bruk sosiale medier ønsker man at
publikum fungerer som kvalitetssikrere og distributører av innhold, med andre
ord at de fungerer som «gatewatchere». At meningsinnhold kan oppnå stor
spredning, blir fremhevet av debattredaktøren i Bergens Tidende. Hun sier:
Ti prosent av de mest delte sakene i Norge i fjor var fra debattstoffet i BT, og det er
det ingen andre norske medier som kan konkurrere med.
Som det kommer fram av dette sitatet presenterer de sosiale mediene et stort
potensial også for regionale og lokale aviser, som i større grad kan sikte mot
nasjonal oppmerksomhet gjennom debattstoffet sitt enn det de som oftest gjør
for den lokale journalistikken.
Kommentarfeltene
I tillegg til å være aktivt tilstede på sosiale medier, har også kommentarfelt blitt
et viktig tilskudd i nettavisenes debattportefølje. Kommentarfeltene har i stor
grad erstattet nettavisenes debattfora, og de knytter debatten til det journalistiske
innholdet (Ihlebæk og Krumsvik, 2013). Både sjefredaktørene og debattredaktørene
gir uttrykk for at det til tider har vært en krevende øvelse å vite
hvordan kommentarfeltene bør håndteres og kontrolleres. Redaktørene ønsker
å tilby kommentarfelt der det skal være en lav terskel for ytringer, samtidig som
redaktøransvaret legger føringer for at debatten må underlegges en viss form for
redaksjonell kontroll. Det er en vanskelig balansegang som også har blitt påpekt
i tidligere forskning (Berg, 2011; Ihlebæk, 2014; Ihlebæk og Krumsvik, 2013). Den
offentlige debatten om kommentarfeltene har i stor grad handlet om hvorvidt
redaksjonene bør innføre strengere kontroll og kreve identifisering. Etter 22. juli
var det mange redaksjoner som strammet inn kontrollen ved å innføre krav om
fullt navn og å styrke modereringen (Ihlebæk, Løvlie og Mainsah, 2013).
Å håndtere kommentarfeltene presenterer ikke bare mange vanskelige avveiinger
når det gjelder redaksjonell kontroll, men håndteringen er i tillegg veldig
ressurskrevende. Det kommer tydelig frem i følgende sitater:
Det som er med store debattfora er at det fordrer en stor arbeidsinnsats for å holde
kvaliteten oppe. Og det har vært et stort problem, jeg vil si det har vært et problem
for oss fordi vi ikke har hatt kapasitet til det, og vi har også hatt tekniske utfordringer
i forhold til det som er sånn typisk sånn som små sliter med (tidligere sjefredaktør,
Dagsavisen).
Det har vært stunder hvor jeg har tenkt som så at «nei faen, dette burde vi helt slutte
med». Da ville det bli ro og fred og vi ville spart noen kostnader. Forvaltningen av
kommentarfeltene og modereringen koster ganske mye. Og vi har ikke bare gode
erfaringer med å sette modereringen ut til andre… Noen tror jo at vi kjører åpne kommentarfelt
fordi det er kommersielt interessant, men – hallo! Det regnestykket er så
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt