Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
71
Informant: Ikke så mye det at jeg er kvinne, faktisk. Men det at jeg er muslimsk, først
og fremst, og at jeg bruker hijab. For hvordan kan et fornuftig menneske bruke hijab,
liksom? Når jeg har uttalt meg så har jeg fått reaksjoner i form av at jeg… noen sier at
jeg er hjernevasket, ikke sant. Andre har hevdet at jeg er utspekulert. At jeg er en del
av bevegelsen som prøver å islamifisere Norge, at jeg later som jeg er nordmann da.
Når det gjelder det at jeg er kvinne har det faktisk vært mest fra det somaliske miljøet,
en holdning om at kvinner ikke kan lede menn.
Det er liten tvil om at mange av debattene om innvandring, integrasjon og det
flerkulturelle samfunnet har muslimer og islam som hovedfokus. Blant våre
informanter har imidlertid mange også ikke-muslimsk bakgrunn. Har de andre
typer av erfaringer enn informantene med muslimsk bakgrunn?
I et intervju med en ikke-muslimsk kvinnelig politiker svarer informanten
som følger på spørsmål om opplevelsen av hennes deltakelse i offentligheten
hovedsakelig er positiv eller negativ:
Informant: Det varierer. Det kommer veldig an på hva du uttaler deg om. Når du er
kvinne og en eller annen form for minoritet, så er terskelen veldig mye lavere for å
få ganske kjipe negative tilbakemeldinger enn hvis du er vanlig hvit, norsk mann. Og
det har jeg belegg for å si også. Altså, jeg får mange positive tilbakemeldinger og det
er kjempehyggelig, men jeg får mye rart og negativt også, som handler om utseende
eller hodeplagg eller… Det er litt ulike kategorier, men mye går på mine foreldres
bakgrunn og på religiøs bakgrunn. Veldig mye går på det. Det er liksom det de klarer
å notere da.
Intervjuer: Har du opplevd konkrete trusler også, sånn at du har politianmeldt?
Informant: Ja, det har skjedd.
Med andre ord kan også kvinner med ikke-muslimsk bakgrunn oppleve både
trusler og hets i det offentlige rommet. Selv om dette ikke gjelder alle kvinnene
vi har intervjuet, synes det å være liten tvil om at det å være kvinne og ha en
uttalt religiøs minoritetsbakgrunn, er en kombinasjon som generer mye negativ
oppmerksomhet i offentligheten.
Tilbaketrekning fra det offentlige rom?
Et avgjørende spørsmål er hva som er konsekvensen av negative erfaringer
ved bruk av ytringsfriheten blant minoriteter i Norge. Bidrar det til en generell
tilbaketrekning fra det offentlige rommet, slik en av informantene med kristenkonservativ
bakgrunn antydet? Og hva gjør det med holdningene til reguleringen
av ytringsfriheten: Ønsker de av våre informanter som har hatt negative eller truende
opplevelser at vernet mot trakassering, hets og sjikane skal forsterkes og
at ytringsfriheten skal begrenses gjennom juridiske virkemidler eller andre tiltak?
For å ta det siste først: Ingen av personene vi har snakket med ønsker noen
form for juridisk innstramming av ytringsfriheten i Norge. Mange understreker at
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt