Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

5 Journalistikk i en digital tidsalder
119
Selv om vi her har påpekt ulike negative konsekvenser de strukturelle endringene
kan ha for journalistikken, er det også viktig å påpeke at flere informanter
fremhever at de opplever journalistikken som bedre enn tidligere, slik sitatet
over også illustrerer (jf. Omdal, 2013, s. 31). For det første nevner redaktørene at
digitale plattformer fører til bedre og mer effektive researchmuligheter, noe som
blant annet gir økt mulighet for større mangfold i kildematerialet. For det andre
er det en oppfatning om at det digitale er en bedre plattform for journalistikk
fordi plassen er større, virkemidlene flere og responsen umiddelbar. Blant annet
kan man på nett inkludere både tekst og levende bilder, lage tidslinjer, og lenke
til tidligere saker eller til artikler med kontekstuell informasjon. Med andre ord,
digitale plattformer gir en unik mulighet for journalistikk som går i dybden. Til sist
påpekes det at digitale plattformer gir leserne utvidede muligheter til å informere
og å korrigere journalistikken, noe som også tvinger journalistikken til å bli bedre
og presser redaksjonene til større åpenhet rundt egne metoder. En sjefredaktør
sier det slik:
Vi var svært få aktører som hadde tilgang på det offentlige rom og vi var få som
bestemte hvem som skulle få tilgang. Monopolet er brutt, og med det endrer journalistikkens
vesen seg. Blant annet har kilder og hvem som helst som sitter på en
mening eller informasjon mulighet til å komme fram med den. Det vil si at pressen
blir sett i kortene hver dag, hver time, på en helt annen måte en før. Det var jo sånn at
vi også brukte vår monopolsituasjon til å fortie kritikere av pressen og å velge ut hva
som var relevant kritikk og hva som ikke var relevant. I dag kommer den frem uansett.
Det gjør at det stilles flere spørsmålstegn ved journalistikken og den tvinges til å bli
bedre (intervju, 30. april 2014).
Vi har sett at det blant informantene er en oppfatning om at journalistikken er
blitt bedre som følge av digitaliseringen, men også at digitaliseringen byr på
en rekke utfordringer med tanke på finansiering og nyhetsmedienes evne til å
produsere kritisk og grundig journalistikk som inkluderer en bredde og et mangfold
i saksfelt og innfallsvinkler. Et sentralt spørsmål er hvordan nyhetsmediene
møter disse utfordringene. I det følgende ser vi på strategier og tiltak norske
nyhetsmedier har iverksatt for å møte strukturelle endringer.
Betalingsmurer og segmentering av innhold
De seneste årene har norske mediehus i økende grad startet å ta betalt for
journalistisk innhold på nett, og aviser som Aftenposten, VG og Dagbladet har
alle innført ulike modeller for leserbetaling av digitalt innhold. Foruten direkte
inntekter fra digitale abonnenter, gir påloggingstjenestene avishusene store
mengder informasjon om leserne, og dermed mulighet til å målrette annonser
og journalistisk innhold til segmenterte lesegrupper slik at innholdet når leseren
på en mer målrettet måte. I 2013 utgjorde digitale opplagsinntekter kun 2,5
prosent av avisenes samlede opplagsinntekter (Medietilsynet, 2014), og det
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt