Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?
37
sammen med spørsmål om forutsetningene for egne ytringer, mener vi at vi til
sammen kan nærme oss noen innsikter i hvilke normer og sosiale prosesser
som har betydning for ytringer i samtidens Norge.
Verdien av ytringsfrihet målt opp mot andre hensyn
Ytringsfrihetens regulering stiller sterkere krav enn andre typer regulering, og
kan diskuteres ut fra ulike perspektiver. To klassiske perspektiver er «balance of
harms»-tilnærmingen (Waldron, 2012), og ideen om offentligheten et marked av
ideer (Mill, 2010). Disse perspektivene på ytringsfrihet skiller seg fra hverandre
når det gjelder grad av liberalitet når det gjelder ytringer, men det kan argumenteres
for at de begge likevel stadfester at et samfunn må veie betydningen
av ytringsfrihet mot andre verdier, og at toleransen med nødvendighet har sin
yttergrense.
Idéen om offentligheten som et «marked av idéer» fremhever toleranse som
nødvendig fordi den fremmer både individuelle og sosiale goder knyttet til jakten
på sannheten. Ytringsfrihet er en garanti mot at samfunnet feiler, ved at den gjør
det mulig å fremme og utfordre ytringer gjennom fornuftsbasert argumentasjon.
Konkurranse mellom idéer og ytringer er den beste måten samfunnet kan
utforske korrekte og effektive løsninger på (Mill, 2010)). Det frie markedet av
idéer krever toleranse og konkurranse mellom standpunkter. Men samtidig er
toleransen preget av et paradoks: for å kunne forsvare toleranse kreves det en
viss grad av intoleranse.
«Balance of harms»-tilnærmingen aksepterer sterkere begrensning av
ytringsfriheten enn markedet av frie idéer. Her vektlegges at man må veie det
ondet det vil være å begrense ytringsfriheten mot det ondet ytringsfriheten kan
forårsake, for eksempel at grupper utsettes for fornærmende utsagn, at religioner
støtes eller at nasjonens sikkerhet blir truet. Tilnærmingen understreker
viktigheten av ytringsfriheten som prinsipp, men anerkjenner at prinsippet bør
tilsidesettes i noen tilfeller på grunn av skaden ytringsfriheten kan påføre visse
grupper eller hele samfunnet.
I kapitlets første del undersøker vi befolkingens holdninger til ytringsfrihetens
grenser, ut fra tanken om at en avveining i mange tilfeller vil være nødvendig. Er
befolkningen villig til å begrense ytringsfriheten for å beskytte andre samfunnsverdier?
Hvilke verdier blir oppfattet som viktige nok til å rettferdiggjøre et
inngrep i ytringsfriheten som grunnleggende prinsipp? I tillegg til å se på hvordan
befolkningen stiller seg til denne avveiingen, vil vi også undersøke hvor stor
konsensus det er i befolkningen rundt disse spørsmålene. Dette kan gi oss en
indikasjon om hvor sterke normer og hvor sterk konformitet som preger rammer
inn norsk offentlig debatt.
For å undersøke i hvilken grad den norske befolkningen er villig til å begrense
ytringsfriheten til fordel for andre samfunnshensyn, har vi bedt respondentene
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt