Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet<br />
95<br />
om nødvendigheten av å kunne publisere, var det flere som tok til orde for at alt<br />
selvsagt måtte vurderes fra sak til sak.<br />
Når det gjelder hva som bør publiseres synes det heller ikke å være så store<br />
forskjeller mellom majoriteten og minoritetene. Det kommer fram i kartleggingen<br />
av befolkningens holdninger til ytringsfrihet. I all hovedsak synes et snarere å<br />
være sammenfallende oppfatninger (Staksrud m.fl. 2014:19 ff). Kartleggingen<br />
indikerer imidlertid at det er visse områder – som rasisme og trakassering – hvor<br />
minoriteter skiller seg ut med å være noe mer restriktive enn befolkningen for<br />
øvrig. Et spørsmål er likevel om det er hva som publiseres som utfordrer, eller<br />
om det er vinklingen og måten publiseringen skjer på.<br />
Publisering versus vinkling<br />
I et intervju Vårt land (5. desember 2013) gjorde med Dagbladets kommentator,<br />
Marie Simonsen, forteller hun hvordan hets påvirker hvilke saker hun skriver om,<br />
og vinklingene hun velger. Simonsen forteller at hun på en dårlig dag lar være å<br />
ta opp saker som hun vet at skaper masse reaksjoner.<br />
På en dårlig dag kvier jeg meg for å ta opp et tema som jeg vet fører til en skyllebøtte.<br />
Jeg tenker at «jeg orker ikke det i dag». Selv om jeg har blitt mer tykkhudet, så går<br />
det inn under huden.<br />
(…)<br />
Jeg vil ikke høres sutrete ut, for jeg har verdens beste jobb. Men det å leve med den<br />
innsikten om at det finnes tusenvis av mennesker som bruker masse tid på å hate<br />
deg, er en spesiell følelse, og noe de fleste vil unngå (Marie Simonsen i Vårt land<br />
05.12. 2013).<br />
Det er i den sammenheng relevant at Simonsen, som er en erfaren journalist,<br />
forteller at trusler og sjikane påvirker henne. Hun bryter dermed et tilsynelatende<br />
hellig prinsipp for journalister, om at alt skal trykkes, uansett. Jeg skal<br />
komme tilbake til denne saken, nettopp fordi den utfordrer forestillingen om at<br />
ytringsfriheten er å sette alt på trykk. Eller motsatt, at det å la være å trykke en<br />
sak er det motsatte av ytringsfrihet. Ikke bare Simonsen, men flere av informantene<br />
har tatt til orde for en annen – og kanskje mer realistisk – framstilling av<br />
prosessen når saker velges eller velges bort. Det er mange viktig saker, og bare<br />
noen få blant dem provoserer. <strong>Ytringsfrihet</strong>en må være å skrive om viktige saker,<br />
og viktighet blir ikke nødvendigvis avgjort av omfanget og styrken på reaksjonene.<br />
Dette kommer jeg tilbake til mot slutten av kapitlet.<br />
Gitt at resultatene fra surveyen gir et riktig bilde av situasjonen for norske<br />
journalister, er det imidlertid ikke slik at kvinnelige journalister er mer utsatt for<br />
trusler enn deres mannlige kolleger. Man kan imidlertid anta at karakteren eller<br />
innholdet i truslene er av en annen type. At de blant annet er mer seksualiserte,<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt