Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet 94 prosjektet indikerer imidlertid at det kan være en forskjell knyttet til alder. Gitt at disse dataene gir et riktig bilde, driver mange unge journalister med nyhetssaker ute i felt, mens eldre skriver mer featuresaker. Begge deler kan selvsagt ha til felles at de framprovoserer reaksjoner, men av ganske ulike grunner. Om en ser på betydningen av frykt fra et menneskelig ståsted, er det ikke overraskende at folk som erfarer trusler som de opplever som reelle blir engstelige. Et opplagt poeng i den sammenheng er at journalister ikke bare har seg selv å ta hensyn til, men også egne familier. Betydningen og relevansen av at også journalister er privatpersoner og deler av andre fellesskap enn det profesjonelle, kom blant annet fram i intervjuer med Nina Johnsrud. I et intervju med NRK (26. oktober 2012) forteller hun at det var særlig truende at huset hennes ble beskutt mens hun var sammen med barn. 23 Riktignok lå hun ikke i huset, men hadde tatt med seg barnet ut i sommernatten for å sove i telt i hagen. I de kvalitative intervjuene kom jeg flere ganger på sporet av at reelle og potensielle trusler var noe enkelte journalister tok hensyn til. De var i en type alarmberedskap. I det minste på en måte som innebar at de tok visse grep som de mente at reduserte risikoen noe. En annen kommentator sa det slik: Jeg er selvsagt ikke venn med barna mine på Facebook. Jeg ble forklart at dette var en enkel måte å redusere risikoen på. Det skal samtidig sies at den samme journalisten la vekt på betydningen av å publisere på emner som kunne oppleves som utfordrende og provoserende: Det er oppgaven vår å publisere, og det er noe vi aldri kan kompromisse på. Da har vi tapt. Liknende uttalelser fikk jeg i de aller fleste av intervjuene, noe som heller ikke er overraskende. Det ligger i ryggmargen – i selve journalistikkens idé – at publisering trumfer andre hensyn. Derfor var da også intervjuene med journalistene, om deres holdninger til publisering som ideal, nær sagt intetsigende ved at alle tok til orde for nødvendigheten av å publisere. Langt vanskeligere synes det å være for dem når de ble utfordret på hva slags saker som eventuelt ikke bør publiseres. Den rådende oppfatningen synes å være at dersom ytringsfriheten ikke brukes, er det rettigheter som ikke praktiseres, de forvitrer. En sa det slik: Vi må holde ytringsfriheten i hevd, og det gjør vi gjennom å publisere og å bryte tabuer. Tenk på filmen Life of Brian, den ble forbudt. Tenk hvor viktig det var at den ble laget og vist. Hvor ender vi om vi lar de andre få bestemme? Samtidig må man spørre om ytringsfrihet er å måtte publisere alt, eller om det er tilstrekkelig å ha muligheten til å kunne publisere. I de kvalitative intervjuene viste det seg raskt at de fleste hadde en slik sensitivitet. Etter innledende fraser 23. http://www.nrk.no/norge/johnsrud_-_-var-som-et-slag-i-magen-1.8373282 Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet 95 om nødvendigheten av å kunne publisere, var det flere som tok til orde for at alt selvsagt måtte vurderes fra sak til sak. Når det gjelder hva som bør publiseres synes det heller ikke å være så store forskjeller mellom majoriteten og minoritetene. Det kommer fram i kartleggingen av befolkningens holdninger til ytringsfrihet. I all hovedsak synes et snarere å være sammenfallende oppfatninger (Staksrud m.fl. 2014:19 ff). Kartleggingen indikerer imidlertid at det er visse områder – som rasisme og trakassering – hvor minoriteter skiller seg ut med å være noe mer restriktive enn befolkningen for øvrig. Et spørsmål er likevel om det er hva som publiseres som utfordrer, eller om det er vinklingen og måten publiseringen skjer på. Publisering versus vinkling I et intervju Vårt land (5. desember 2013) gjorde med Dagbladets kommentator, Marie Simonsen, forteller hun hvordan hets påvirker hvilke saker hun skriver om, og vinklingene hun velger. Simonsen forteller at hun på en dårlig dag lar være å ta opp saker som hun vet at skaper masse reaksjoner. På en dårlig dag kvier jeg meg for å ta opp et tema som jeg vet fører til en skyllebøtte. Jeg tenker at «jeg orker ikke det i dag». Selv om jeg har blitt mer tykkhudet, så går det inn under huden. (…) Jeg vil ikke høres sutrete ut, for jeg har verdens beste jobb. Men det å leve med den innsikten om at det finnes tusenvis av mennesker som bruker masse tid på å hate deg, er en spesiell følelse, og noe de fleste vil unngå (Marie Simonsen i Vårt land 05.12. 2013). Det er i den sammenheng relevant at Simonsen, som er en erfaren journalist, forteller at trusler og sjikane påvirker henne. Hun bryter dermed et tilsynelatende hellig prinsipp for journalister, om at alt skal trykkes, uansett. Jeg skal komme tilbake til denne saken, nettopp fordi den utfordrer forestillingen om at ytringsfriheten er å sette alt på trykk. Eller motsatt, at det å la være å trykke en sak er det motsatte av ytringsfrihet. Ikke bare Simonsen, men flere av informantene har tatt til orde for en annen – og kanskje mer realistisk – framstilling av prosessen når saker velges eller velges bort. Det er mange viktig saker, og bare noen få blant dem provoserer. <strong>Ytringsfrihet</strong>en må være å skrive om viktige saker, og viktighet blir ikke nødvendigvis avgjort av omfanget og styrken på reaksjonene. Dette kommer jeg tilbake til mot slutten av kapitlet. Gitt at resultatene fra surveyen gir et riktig bilde av situasjonen for norske journalister, er det imidlertid ikke slik at kvinnelige journalister er mer utsatt for trusler enn deres mannlige kolleger. Man kan imidlertid anta at karakteren eller innholdet i truslene er av en annen type. At de blant annet er mer seksualiserte, Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 95: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 147 and 148:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?