Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Data og metode
239
at Norsk Journalistlags lister favner en del medlemmer som ikke arbeider aktivt
innenfor mediene, og som dermed ikke nødvendigvis fant undersøkelsen relevant.
Av de totalt 1613 respondentene oppga 1466 at de jobbet hovedsakelig
som avisjournalister. De øvrige respondentene oppga at de arbeidet som vaktsjef
(11 prosent), redigerer/desk (5 prosent) og fotograf (5 prosent). 48 prosent
av respondentene oppga å ha jobbet som journalister mer enn 15 år, mens
8 prosent hadde jobbet som journalist i mindre enn 5 år.
Journalistundersøkelsen er benyttet i kapittel 5 om journalistikkens omstilling.
Kulturarbeidersurveyen er analysert i kapittel 6 om ytringsfriheten slik norske
kunstnere vurderer den.
Mer informasjon om de kvantitative undersøkelsene og spørreskjemaene
som ble benyttet finnes på vår nettside www.statusytringsfrihet.no.
Kvalitative studier
Innenfor rammen av prosjektet er det blitt gjennomført 3 kvalitative intervjustudier;
et elitestudium av etniske og religiøse minoriteter som er aktive i offentlig
debatt, samt to mediestudier. Det ene av disse mediestudiene fokuserte på
omstillingen i mediehusene i lys av digitalisering, samt på nettdebatt som kanal
for publikumsdeltagelse. Det andre studiet fokuserte spesifikt på håndteringen
av religion og religionskritikk i avismediene. Her redegjør vi for de tre studiene
og de metodene de har brukt.
Studie av etniske og religiøse minoriteters erfaring med ytringsfrihet i
Norge
Vi har gjennomført dybdeintervjuer med 17 profilerte, aktive meningsytrere med
etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn i Norge. Det ble gjort et strategisk utvalg
der det viktigste kriteriet var at alle informantene var eller hadde vært aktive
deltakere på den offentlige arenaen i Norge. Vi søkte bevisst variasjon når det
gjelder informantenes bakgrunn. De har bakgrunn fra en rekke ulike land, og
har både muslimsk, hinduistisk, sikhistisk, jødisk, kristen og sekulær/ateistisk
bakgrunn. Om lag halvparten er selv innvandrere og halvparten personer født i
Norge, og de er av begge kjønn (7 kvinner og 10 menn). I tillegg representerer de
ulike politiske og ideologiske posisjoner, og de er høyst uenige i kontroversielle
verdispørsmål knyttet til for eksempel homofili, kjønnslikestilling og synet på
religiøse hodeplagg. En del av informantene er aktive i politikken eller organisasjonslivet,
mens andre er skribenter og debattanter uten formelle verv.
Intervjuene varte fra 1,5 til 2,5 timer og tok for seg sentrale spørsmål når det
gjelder betingelsene for deltagelse, erfaringene med deltagelse og konsekvensene
av deltagelse. Blant spørsmålene vi stilte var om informantene mente at de
har tilgang til offentligheten på linje med majoritetsbefolkningen, og i så fall – på
hvilke premisser. Vi spurte også om de opplevde de at de kunne ytre seg som
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt