Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner
231
gjennom ulike typer nettverk, kan også potensielt skape prosesser der man blir
spesielt opptatt av normative føringer og hva andre mener om en sak. Digitale
nettverk kjennetegnes av en informasjonsformidlingsprosess kjent som «informasjonskaskader»,
et sosialt fenomen som inntreffer når individer tar beslutninger
på en sekvensiell måte, og er i stand til å observere andres beslutninger
for å dra slutninger fra disse beslutningene, noe som fører til imitasjon av det
andre gjør. Informasjonskaskader muliggjør desentralisert og rask mobilisering
for politiske og samfunnsnyttige formål gjennom sosiale medier, men de kan
også ta form av mobbekaskader hvor et individ eller gruppe er gjenstand for et
desentralisert, men koordinert angrep i sosiale medier, eller hvor falske rykter
spres om en person eller gruppe. Denne typen fenomen medfører økt risiko og
større kostnader for de som engasjerer seg i det offentlige rommet, særlig hvis
de forfekter kontroversielle eller atypiske meninger.
Rapportens analyser viser at både selvpålagt taushet og frykt for å bli utsatt
for ubehagelige kommentarer, kan føre til at individer lar være å bruke muligheten
til å ytre seg gjennom sosiale medier. Mange er opptatt av ikke å støte og såre
andre i offentlig debatt, og vil være villige til å holde meningene sine tilbake for å
unngå dette. Analysen viser også at ubehagelige og usaklige kommentarer, samt
trusler, forekommer, og at slike ubehagelige opplevelser rammer skjevt og har
ulik virkning blant ulike grupper. Slike prosesser er uheldige for ytringsfriheten i
en kontekst hvor identitetsbaserte krav har tatt en mer sentral plass i offentligheten,
som ledd i utviklingen mot et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.
Kampen for anerkjennelse
I løpet av få tiår har det norske samfunnet blitt forvandlet fra å være relativt
homogent kulturelt og religiøst sett, til å bli et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.
Denne utviklingen gjenspeiles i den offentlige debatten som preges av
et mangfold av identitetsbaserte konfliktfylte fronter, hvor individer og grupper
kjemper for anerkjennelsen av en identitet og utfordrer sosiale koder og tolkningsrammer.
Dette aktualiserer det hegelianske begrepet «anerkjennelse»
(Hegel 1977), som grunnlag for å forstå dynamikken som karakteriserer slike
identitetsbaserte konflikter (Taylor, 1992; Honneth, 1995; Frazer, 1995; Fraser
& Honneth, 2003). Kampen for anerkjennelse kan da tolkes som et resultat av
modernitetens indre konfliktfulle logikker – mellom (universelle) demokratiske
idealer som fremmer likhet (like rettigheter, likeverd) og det (partikulære) autentisitetsidealet
som legger vekt på anerkjennelsen av den særskilte identiteten
(Taylor, 1992). Alle anerkjennelseskamper innebærer en dialektikk mellom det
universelle og det partikulære i den forstand at individer eller grupper søker
anerkjennelse av partikulære kjennetegn ved å kreve rettigheter som mobiliserer
universelle prinsipper.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt