Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

10 Varsling i arbeidslivet 208 (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. § 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker framlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler. § 3-6. Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Hva er kritikkverdige forhold? Hva er et kritikkverdig forhold? Det er vanlig å definere dette som handlinger eller forhold som er illegitime, umoralske og/eller ulovlige (Near & Miceli,1985). Spørsmålet er likevel hvordan man skal forstå og tolke kriteriene illegitime, umoralske og ulovlige. Hva som anses som kritikkverdige forhold vil delvis være knyttet til bransje, selv om noen forhold er mer allmenngyldige, som å stjele eller motta bestikkelser (Trygstad et al. 2014). Tidvis oppstår det uenighet om når man kan definere noe som kritikkverdig – eller uetisk, illegitimt, umoralsk eller ulovlig. Et eksempel er hvor grensen mellom forsvarlig og uforsvarlig pleie i helsevesenet går. I forarbeidene til lovbestemmelsene står det at kritikkverdige forhold enten er lovbrudd eller brudd på etiske regler. Dette presiseres slik «[m]ed kritikkverdige forhold menes ikke bare kriminelle (dvs. straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud.» (Ot.prp. nr. 84 (2005–2006):37). Brudd på etiske regler viser til de som er gitt av virksomheten, eller normer som har allmenn oppslutning i samfunnet (ibid.). Motsatsen er «… forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdig ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, omfattes derved ikke av bestemmelsen» (ibid.:50). Det vil likevel kunne være uenighet knyttet til hva som er av allmenn interesse. Figur 10-1 viser Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulike dimensjoner som et kritikkverdig forhold kan speiles opp mot eller tolkes ut fra. Figur 10-1 Kritikkverdige forhold og ulike dimensjoner (Skivenes & Trygstad 2013). Subjektiv Verdier Engangsforeteelse Uintenderte Ikke offentlig interesse Ikke sårbare personer/gruppers Objektiv Fakta Regelmessig Intenderte Offentlig interesse Sårbare grupper Når en arbeidstaker blir vitne til noe hun eller han vurderer som kritikkverdig, vil det for det første være viktig å avklare om dette er kritikkverdig kun ut fra en subjektiv vurdering, eller om det er grunn til å anta at dette vurderes som kritikkverdig også av andre. En annen dimensjon er knyttet til grunnlaget; vurderer man en handling som kritikkverdig ut fra et verdisyn som ikke nødvendigvis deles av andre, eller kan man også belegge det presumptivt kritikkverdige med faktaopplysninger? Videre vil en ikke-planlagt engangsforeteelse gjerne framstå som mindre kritikkverdig enn et planlagt forhold eller en handling som gjennomføres eller gjentas regelmessig. Det vil også kunne være et spørsmål om hvorvidt det kritikkverdige forholdet har offentlig interesse eller ikke, selv om dette særlig vil være et spørsmål som aktualiseres dersom det varsles om forholdet til media. Sist, men ikke minst, vil et forhold som rammer sårbare grupper framstå som mer kritikkverdig enn forhold som ikke gjør det. Flere av disse dimensjonene berører det tidligere omtalte kravet om «allmenn interesse». I praksis vil likevel de ulike dimensjonene være preget av glidende overganger, og vurderingen eller svaret vil kunne være farget av øynene som ser. Velferd, effektivitet og demokrati Hva som regnes som et kritikkverdig forhold og følgelig hva det anses som legitimt å varsle om, vil kunne begrunnes ut i fra et velferdsperspektiv, et effektivitetsperspektiv og et arbeidsdemokratisk perspektiv. I virkeligheten vil de ulike perspektivene kunne flyte inn i hverandre (Skivenes & Trygstad, 2012). Innenfor et lands lovverk, og i den enkelte virksomhet, vil likevel vektingen av de tre perspektivene variere. Dette kan påvirke hvilke saker det er akseptabelt å varsle om, hvordan eventuelle varslingsrutiner er utformet, og om varsling anses som en rettighet eller en plikt. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?