Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
75
glad for. Endelig var det noe som fikk dem til å skjønne at det flerkulturelle er en
styrke, at det kan være bra. Men det er veldig synd at det var en sånn hendelse som
utløste dette, som slapp fri kjærligheten […]
Informanten setter her ord på lettelsen mange opplevde da det ble klart at gjerningsmannen
var en etnisk norsk, hvit mann og ikke en muslim. På den annen
side mener hun at det raskt kom et tilbakeslag. I dette sitatet reflekterer hun
over hva som ville ha vært konsekvensene dersom det var en muslimsk person
eller gruppe stod bak ugjerningene:
Da hadde det jo vært enda verre, enda vanskeligere å være minoritet i Norge. Hadde
det vært en muslim, hadde det vært mye sinne mot muslimer… […] Hadde det vært
en muslim, ville man sagt at han gjorde det fordi han var muslim. Så det er noe med
måten man tenker på her, og som egentlig gjør meg ganske opprørt… altså, tanken på
hva som ville ha skjedd hvis det var en muslim er ganske skremmende egentlig. Jeg
ville ikke ha kommet hjem på en lang stund. Og det sier jo litt da. Nei, det er skummelt
å tenke på. Det hadde nærmest vært uutholdelig å være her, i hvert fall i en lang stund.
Svært mange av informantene i denne studien har gjort seg lignende refleksjoner
(se Aarset under publisering for tilsvarende funn). En av informantene med
jødisk bakgrunn påpeker for eksempel at i timene før det ble kjent hvem gjerningsmannen
var, «så begynte vi å bedrive gruppetenkning. Men med en gang
vi fikk vite at det var en hvit, luthersk nordmann, så sluttet gruppetenkningen
[…] Vi så ham som et individ og prøvde å sykeliggjøre ham som best vi kunne».
Informanten setter her ord på en dynamikk som er velkjent fra sosialpsykologien:
Negative handlinger utført av minoriteter har en tendens til å generaliseres
til gruppenivå fordi det bekrefter allerede foreliggende stereotypier om gruppen.
Negative handlinger utført av majoriteten blir derimot oppfattet som unntak, og
et uttrykk for holdninger hos enkeltindividet (Allport 1954; Fiske 1998).
Vi ønsker å løfte fram opplevelsene mange av informantene hadde av brått
å rykkes ut av en situasjon der tilhørigheten til Norge ble satt spørsmålstegn
ved, både av dem selv og av andre, fordi det er et illustrerende eksempel på
hvordan forhold utenfor en selv – en utbredt og nærmest automatisk oppfatning
av at muslimer måtte stå bak terrorhandlingene – kan klargjøre en grense som
man tror er utydelig eller endog ikke-eksisterende. Når mennesker som er født
og oppvokst i Norge og opplever seg selv som en fullverdig del av det norske
samfunnet med ett slag vurderer om de overhodet kan bli værende i landet, mer
enn antyder dette at den endelige makten til å definere grensen for tilhørighet
ikke ligger hos minoritetene selv.
Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge
Å oppsummere statusen for ytringsfriheten i det flerkulturelle og flerreligiøse
Norge, er opplagt en øvelse som strekker seg langt utover dette kapittelet. Vi vil
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt