Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet
100
I denne sammenheng er jeg mest interessert i karikaturtegneres egne
erfaringer og vurderinger. At frykt for trusler har betydning, kan kanskje best
illustreres med et utsagn fra Norges kanskje mest profilerte karikaturtegner,
Finn Graff. Etter drapet på filmskaperen, Theo van Gogh, fortalte han at denne
typen hendelser gjorde inntrykk og fikk betydning.
Når reaksjonen kan bli å få skåret over strupen, er grensen nådd. 25
Sitatet er en illustrasjon på at det å effektuere trusler, kan få effekt. Sitatet kom
også opp i flere av samtalene med andre karikaturtegnere. Flere ga klart uttrykk
for at de reagerte på uttalelsene, og påpekte at «vi aldri må bøye av» og at «det
er trist fordi det er å gi dem en seier».
For mange er det nok nærliggende å si seg enig i dette, noe som også er
enkelt når det ikke er en selv som er truet. Samtalene med karikaturtegnere
gjorde derfor et stort inntrykk, fordi flere av dem ga uttrykk for at de vet at de
potensielt sett er utsatt. Ikke minst fordi tegninger enda lettere enn en tekst
kan vandre, for å si med Eides ord. På den måten kan meningen tas ut av sin
sammenheng. En av tegnerne jeg intervjuet uttrykte det slik:
Når jeg tegner forholder jeg meg alltid til tre ekstremister. To sitter på hver side foran,
mens den siste har jeg bak ryggen.
En annen tegner ga likevel klart uttrykk for betydningen av karikaturer i en
integrasjonssammenheng.
Det er et sterkt uttrykk for inkludering om man blir karikert. Da er man en del av fellesskapet.
Man regnes med, og på den måten gjøres man relevant.
Det siste sitatet er interessant fordi det peker mot et mer generelt poeng om
at inklusjon innebærer at man både skal få og gi respekt. Mer konkret kan man
hevde at krenkelser og hån fordrer en viss grad av inklusjon. For eksempel må
man være på arenaer hvor krenkelser er mulig for at de skal kunne finne sted.
Finn Graffs uttalelse kan imidlertid også ses som et oppspill til en større diskusjon.
På den ene siden er det åpenbart at hans uttalelse representerer et brudd
med idealet om at ytringsfriheten må brukes. På den andre siden er det ekstra
problematisk om man lar være å karikere fra én religion, men fortsetter å tegne
andre. Når det gjelder Graff tegner han mye som kan kategoriseres inn under
religionskritikk, men da tematiserer han andre religioner enn islam. Dermed er
vi tilbake til et poeng som jeg kort skisserte innledningsvis, om at det finnes
enkelte ekstremister som begrunner voldsutøvelse med fortolkninger av islam.
Dette var en oppfatning som flere av de intervjuede redaktørene ga uttrykk for:
Når vi tar opp noe som berører andre trossamfunn kan vi gjerne få en telefon eller en
mail hvor de beklager eller er sinte, men så stopper det der. Vi kommer ikke unna at
25. Intervju med Magazinet (2006), her referert i http://www.pfu.no/case.php?id=1723
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt