Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 28 Grovt oppsummert gir denne lovgivningen i utgangspunktet E-tjenesten fullmakt til blant annet å samle inn og utveksle med utenlandske, samarbeidende tjenester all informasjon som anses som viktig for å sikre «viktige nasjonale interesser, jf E-loven § 3. Hvilke metoder som kan benyttes er ikke særlig nærmere regulert, bortsett fra at tjenesten ikke «på norsk territorium» skal overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske personer, jf § 4. Det står ifølge loven tjenesten langt på vei fritt å overvåke utlendinger, og å overvåke både nordmenn og utlendinger utenfor «norsk territorium». Likeledes står det tjenesten i utgangspunktet fritt å utveksle informasjon med utenlandske, samarbeidende tjenester. Det fremgår av loven § 3, og av instruks om Etterretningstjenesten § 7 (instruksen). Av forarbeidene til E-loven, fremgår det dessuten at E-tjenesten i den sammenheng kan innhente informasjon som er av interesse for samarbeidende lands tjenester, selv om informasjonen ikke har direkte betydning for norske interesser – så fremt dette gir E-tjenesten tilgang på tilsvarende informasjon den andre veien. 12 Først i løpet av sommeren 2013, etter de første avsløringene via Edward Snowden om omfanget av USAs (og Storbritannias) overvåkning av elektronisk kommunikasjon, fastsatte Forsvarsdepartementet en ny (utfyllende) instruks som innførte visse begrensninger i adgangen til å samle inn opplysninger om nordmenn i utlandet og til å utlevere opplysninger om nordmenn til samarbeidende tjenester i utlandet. 13 Selv om disse reglene etter sin ordlyd krever en saksbehandling som skal ivareta visse rettssikkerhetshensyn, er det til syvende og sist opp til E-tjenesten selv, eventuelt departementet – i begge tilfeller den utøvende makt – å vurdere om «nasjonale interesser» eller hensynet til den enkeltes personvern skal veie tyngst i det enkelte tilfellet. Og her skal det bemerkes at beslutninger og handlinger ikke bare foregår i hemmelighet – her er vedkommende borgere ikke en gang representert gjennom en hemmelig advokat eller lignende, slik som tilfellet er ved PSTs begjæringer om skjulte tvangsmidler. Avgjørelsene tas uten uavhengig judisiell prøving og uten kontradiksjon. Det fremgår videre av reglene at E-tjenesten kan videreformidle «overskuddsinformasjon» som tjenesten innhenter/mottar, men ikke selv har bruk for eller adgang til å lagre, til PST, jf instruksen § 3. Og i Instruks om samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, som ble gitt av Forsvarsdepartementet i 2006, regulerer samarbeidet mellom de to tjenestene nærmere, herunder med hensyn til utveksling av informasjon og koordinering av samarbeid med andre lands sikkerhets- og etterretningstjenester. Hva innebærer 12. Ot.prp.nr.50 (1996–1997) pkt 12, merknader til § 3 13. Utfyllende bestemmelser for Etterretningstjenestens innsamling mot norske personer i utlandet samt for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester, fastsatt av Forsvarsdepartementet den 24. juni 2013 med hjemmel i instruks om Etterretningstjenesten § 17 Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 29 dette i dagens samfunn, der de fleste bruker elektronisk kommunikasjon – teletjenester og internett – til store deler av sin kommunikasjon med omverdenen, på tvers av landegrenser, døgnet rundt? Vi vet at flere allierte og naboland bedriver såkalt «signalspaning», mer eller mindre systematisk og mer eller mindre vilkårlig, i all elektronisk kommunikasjon som passerer vedkommende lands grenser – det regnes som «utenlandsk». Sverige – som ca. 80 prosent av norsk kommunikasjon som foregår med utlandet må passere gjennom – gjør det, i henhold til lovgivning som først ble innført i 2009 og som siden har blitt utvidet. 14 Og vi vet jo nå at både USA og Storbritannia gjør det til gangs. Vi vet også at alle landene betrakter «utlendingers» kommunikasjon som fritt vilt, og at informasjon som samles inn om «utlendinger» utveksles ganske fritt mellom de samarbeidende landenes tjenester. Det er selve etterretningsmarkedets «handelsvare» – som vi også har sett at vår egen lovgivning om E-tjenesten og PST uttrykkelig erkjenner. Dette betyr altså at det ene lands e-tjeneste ganske fritt kan overvåke nabolands borgeres kommunikasjon og omvendt, for så å foreta en gjensidig utveksling av innsamlet informasjon. Satt i system, innebærer dette at våre lands myndigheter i realiteten kan bedrive en tilnærmet total overvåkning av vår elektroniske kommunikasjon, på en måte som omgår de skrankene som nasjonal lovgivning setter for direkte overvåkning av egne borgere. Dette er for eksempel noe som synes å ha vært langt utviklet i samarbeidet mellom Norges nære allierte, USA og Storbritannia. 15 1.4.3 EOS-utvalget – reelt bolverk mot misbruk av fullmakter? Som en «kompensasjon» for mangelen på vanlige rettssikkerhetsgarantier samt demokratisk kontroll med og offentlig innsyn i de hemmelige tjenestenes virksomhet, opprettet Stortinget i 2006 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), med mandat gitt i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-loven) med forskrifter. 16 I EOS-loven § 2 er formålet med kontrollen beskrevet slik: 1) å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene, 2) å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet, 14. Se Wessel-Aas, Jon, «Krenker svensk overvåkningslov norske borgeres menneskerettigheter?», Kritisk Juss nr 1 2009 s 65. Se også Klamberg, Mark, «FRA and the European Convention on Human Rights – A Paradigm Shift in Swedish Electronic Surveillance Law», inntatt i Shartum, Dag Wiese (red.), Overvåkning i en rettsstat (Oslo 2010) 15. Se blant annet oppslag i The Guardian 21/6-2013: http://www.theguardian.com/uk/2013/jun/21/ gchq-cables-secret-world-communications-nsa 16. Se nærmere om EOS-utvalget og dets historikk og virksomhet på utvalgets egne nettsider: http://eosutvalget.no/norsk/ Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18: Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20: 17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 29: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?