Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

5 Journalistikk i en digital tidsalder
120
gjenstår å se i hvilken grad de nye forretningsmodellene på nett vil kunne bidra
til å kompensere for tapte inntekter fra nedgang i papiravislesing.
Etablering av digital brukerbetaling fremheves av digitale strateger og sjefredaktører
som blant de aller viktigste innovasjonene i avisbransjen de seneste
årene. Mediehusenes evne til inntjening på digitale brukere er helt essensiell
med tanke på finansiering av fremtidens journalistikk. En leder i et norsk mediekonsern
sier det slik:
Vi vil hevde at vi leverer høykvalitetsjournalistikk. Det er det vi prøver å gjøre, vi prøver
å ansette de beste journalistene og vi prøver vitterlig å gjøre samfunnsoppdraget vårt.
Det er dyrt, og skal vi være i stand til å tjene lesermarkedet vårt og drive samfunnsoppdraget
på en god måte så må vi prøve med det som remmer og tøy kan holde for
å få til brukerbetaling på digitale plattformer (intervju, februar 2014).
Å få til brukerbetaling av digitalt innhold fremheves altså som avgjørende for
avisbransjens økonomi og evne til å produsere journalistikk. Samtidig understreker
samtlige at man på nåværende tidspunkt er i en prøvefase, der man i
liten grad vet hvorvidt digitale brukerbetalingsmodeller vil fungere som forretningsmodell,
eller hvilke former for brukerbetaling som eventuelt vil være mest
hensiktsmessige.
Informantene understreker også at forretningsmodellenes suksess er
avhengig av at norske medier evner å tilpasse journalistikken til digitale plattformer.
Som vi har vært inne på har etablering av digitale brukerbetalingsmodeller
potensiale til å gi avishusene langt mer informasjon om lesernes interesser,
vaner og demografi enn tidligere, og disse dataene vil gi grunnlag for segmentering
av annonser og bidra til å gjøre avisene mer attraktive for annonsører.
Flere av informantene påpeker hvordan inntekten fra digitale abonnenter ikke vil
være den eneste potensielle gevinsten ved å innføre brukerbetaling for digitalt
innhold. En av informantene sier det slik:
Nå, i dette brukerbetalingsregimet, så krever vi at du må være logget inn. Hvis du er
logget inn får du tilgang til all journalistikk, men hvis du ikke er logget inn skal du bare
ha en del av det. Og det gjør at vi også plutselig er i stand til å vite nøyaktig hvem
leseren vår er, og det gjør oss i stand til å levere målrettet kommersielt innhold i en
helt annen skala enn vi har vært i stand til tidligere. […] Så vi får se hvor stort og viktig
det blir, men at det kommer til å bli forsøk langs den aksen er sikkert (intervju, februar
2014).
Foruten muligheten for å segmentere annonser til ulike målgrupper, gir digitale
brukerdata mulighet for å tilpasse og segmentere journalistisk innhold på grunnlag
av lesernes preferanser og vaner. Informantene understreker imidlertid at de i
liten grad ser for seg individuell segmentering av generelt journalistisk innhold,
men heller at dataene vil benyttes til å få mer informasjon om leserens vaner og
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt